Blir nervøs og kvalm når rundt andre mennesker.

Hei

Den nervøsiteten og den kvalmen du kjenner på når du er blant folk kan handle om det som kalles for sosial angst. Jeg kan ikke diagnostisere dine plager er over nettet, men jeg kan fortelle deg litt om sosial angst og komme med noen råd til deg.

Sosial angst er en lidelse der personen er plaget av sterk angst for å gjøre ting sammen med andre. De vegrer seg for å snakke med andre og ønsker ikke å komme i sentrum for oppmerksomhet. De er svært opptatt av å ikke virke dumme eller for ikke å bli flaue. Angsten fører gjerne til kroppslige plager som rødme, svetting, skjelving, tørrhet i munnen, hjertebank, følelse av å ville besvime - og du er redd for at andre merker det. Dette kan føre til at du ikke makter å være sammen med andre mennesker. Du tenker gjerne at "alt kommer til å gå galt", og opplever en angst for å dumme deg ut eller at andre skal vurdere deg negativt. Når du har sosial angst er det vanlig å være veldig bekymret for at du ikke skal klare å si noe interessant i en samtale eller at du ikke skal klare å snakke i det hele tatt.

Det er sosiale møtepunkt hvor man risikerer å bli negativt vurdert av andre, som først tenner slik angst. Alle mennesker blir litt nervøse i slike møtepunkt. Det er f.eks normalt å få hjertebank og munntørrhet osv hvis man skal forsøke å ta ordet i en diskusjon hvor man ikke er hundre prosent trygg på de andre deltakerne.

Men det som er spesielt med de som lider av sosial angst, er at de ledsagende katastrofetankene som oppstår sammen med de første spede tegn til murrende angst, ikke går over. Men de øker på og er overdrevne og urealistiske; dvs fantasiforestillinger om at man skjelver som en flaggstang i orkan eller er så rød som en tomat eller at man på annen måte har lagd tidenes skandale og dummet seg ut for resten av livet når man i virkeligheten bare har vist helt normal nervøsitet slik alle gjør når de f.eks skal forsøke å driste seg til å ta ordet i en forsamling.

Når man har sosial angst er det vanlig å være veldig bekymret for at man ikke skal klare å si noe interessant i en samtale eller at man ikke skal klare og snakke i det hele tatt. Angsten gjør at man tror at andre synes at man er dum og uinteressant. Etter hvert begynner man å få angst for angsten, og man begynner å grue seg til å møte de situasjonene man frykter. Mange som sliter med sånn angst begynner etter hvert å unngå slike situasjoner. Jeg leser her at du har en del tanker om å unngå de situasjonene du frykter.

Når det gjelder angst, uansett hva slags type angst du har, så er det slik at hvis du begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer du angstproblemet slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at du blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene du har lyst til. Løsningen for deg er derfor ikke å unngå de situasjonene du frykter men møte de og få erfaringer på at det du frykter skal skje sjeldent eller aldri skjer.

Angst er ikke farlig og det går over av seg selv etter 20-30 minutter. Følg med hva som skjer i kroppen din og bli kjent med dine egne reaksjoner. Kroppen din gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke at du er i fare. Det er bare tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.

La anfallet komme og gå over, og så fortsetter du med det du holdt på med etterpå helt som vanlig. For å dempe ubehaget kan du prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt heeeeelt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg anbefaler også at du skaffer deg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se denne linken. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

Det som jeg vet hjelper mot angst, i tillegg til at man jobber med å møte de situasjonene man frykter, er at man snakker med noen om det man sliter med. Mitt råd til deg er at du gjør nettopp det - snakker med noen. Snakk med helsesykepleier på skolen der du går og med dine foreldre. Vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Ikke gå alene med det du sliter med for det vil kun gjøre at problemet blir verre. Forsøk mine råd her til deg og snakk med noen slik jeg har anbefalt deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på.

Husk at det er håp for at du skal få det bedre! Mange sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også!

Jeg ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no