Jeg kan ikke komme ut som trans, jeg er for ung. Hva skal jeg gjøre?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg kan godt forstå at du føler at livet er vanskelig, når du ikke kan fortelle familien og de nære rundt deg hvem du egentlig er.

Det er ikke uvanlig å skjule kroppen sin bak svære klær når du føler at kroppen er feil. Kjønnsdysfori, eller kroppsdysfori er en kjent tilleggsutfordring for kjønnsinkongruente. Det sterke ubehaget du kan kjenne overfor egen kropp, når den ikke stemmer overens med sånn du føler deg, gjør hverdagen ekstra vanskelig.

Det er du som kjenner best når det er riktig å komme ut til verden. Ingen må få presse deg til å gjøre noe du ikke er klar for. Samtidig er det viktig å oppleve anerkjennelse, bekreftelse på hvem du er. Derfor er det å leve i skjul ekstra vanskelig. Du opplever kanskje også redsel for å røpe deg? At noen avslører deg, uten at du er klar for det. De fleste får det bedre når de får fortalt det til noen. Heldigvis har du noen venner som vet, det hjelper litt.

Innenfor spekteret kjønnsinkongruens, så finnes det mange varianter av kjønn. Noen, som deg, definerer seg helt som det motsatte kjønn. Noen er det som kalles ikke-binær. Det vil si at de ikke identifiserer seg som noe spesifikt kjønn, men noe annet, eller midt i mellom.

Noen ikke-binære ønsker allikevel å få utført noe kjønnskorrigerende behandling. De ønsker for eksempel å få et mer mannlig uttrykke gjennom hormonbehandling, men ønsker ingen kirurgi. Eller at de gjerne vil fjerne bryster, men at det ellers er ok.

Du er bare du som kan kjenne hvor du er i dette forvirrende bilde. Kan det for eksempel være nok for deg akkurat nå, å få tak i en binder? Noe som kan hjelpe deg til mindre kroppsdysfori? Binder kan du skaffe deg gjennom fastlegen eller BUP. De kan rekvirere det gjennom NAV.

Du er ikke for ung for å fortelle foreldrene dine at du er kjønnsinkongruent. At du føler deg som gutt, og ikke jente, som du ble født som. Men, hvis du tenker at det er derfor du ikke kan fortelle foreldrene dine om det, så skal du ikke det, da er du for ung.

Dessverre har vi svært stereotype kjønnsroller i samfunnet. Jenter går kledd på en spesiell måte, de ter seg også på sin spesielle måte, og så kan det være at de sminker seg. Det samme med gutter, de kler seg og ter seg på en spesiell måte, og bruker kanskje ikke noe sminke.

Om kjønnskategoriene var litt romsligere så ville flere kunne finne seg til rette med kroppen sin, med noen få justeringer i klær og væremåte, sånn at du slapp å påvirke kroppen din ved å ta hormoner (resten av livet) og gjerne legge deg under kniven for å bli den du er. Noen opplever det bekreftende og tilfredsstillende å klippe håret kort, mens noen synes det også er for mye.

Kjønnskorrigerende behandling er en livslang affære. Kan du for eksempel utforme ditt eget uttrykk, din egen væremåte, litt etter litt, sånn at du kan finne deg bedre til rette med den du er? I det minste til du er klar til å informere verden hvem du er.

Når det gjelder gym, så synes jeg du skal snakke med gymlæreren din. Skolen har også taushetsplikt, ikke bare helsevesenet. Om læreren vet hvordan du har det, så kan kanskje trening legges til rette for deg på en annen måte, sånn at du i det minste kan få karakter i faget, og slippe så mange bemerkninger.

Det vil være nyttig for deg å snakke med noen. Helsesykepleier på skolen din er vant til å snakke med ungdom med mange forskjellige utfordringer. Sammen kan dere utforske dine følelser angående kjønn og identitet. Helsesykepleier kan også hjelpe deg, om du føler du trenger støtte, når du bestemmer deg for å fortelle foreldrene dine hvordan du har det.

Det finnes også en anonym chattetjenesten Ichatten.no. hvor du kan prate om kjønn og identitet.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)