Har jeg anxious attachment? Hva skal jeg gjøre?

Hei! Så fint at du skriver inn til oss, så du ikke er alene om å gå rundt og tenke på det.

Jeg tenker at du har fanget opp noe av essensen i det med tilknytning, så det er godt jobbet!

Til det med anxious attachment, så er jeg litt usikker. Ofte så har vi en kombinasjon av flere tilknytningsstiler, og slik du beskriver det nå har du litt anxious/ambivalent og litt avoidant. Også har du nok noe secure attachment på noen områder også kan jeg tenke meg - så det er nok en blanding.

Når det er sagt så forstår jeg at det kan være litt utfordrende for deg å bli kjent med gutten du liker, og at dette kanskje også har skjedd før. Hvordan hadde det vært for deg å snakke med noen om det? Kanskje en fagperson slik som helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller chatten under? Noen ganger så hjelper det å høre noen andres tanker og innspill, eller at man bare kan fortelle hvordan man har det.

Til hvorfor du føler det sånn virker det som at du har en ganske god kontakt med selv. Kanskje er du redd for at han kommer for nærme, redd for å bli avvist, redd for at det ikke blir noe av, eller redd for at han vil like deg, og ikke like deg allikevel. Alle disse redslene som jeg lister opp her, er ting de aller fleste vil kjenne på iblant at man er redd for. Det er når disse redslene hindrer oss fra å gjøre ting vi virkelig ønsker, at det kan være et problem.

Til hvordan du kan hjelpe deg selv, og hva du kan gjøre, så har vi skrevet masse artikler her på ung.no som jeg tror kan være til hjelp for deg. Her har vi skrevet om det å være redd for å bli avvist, tips til å ta steget, og det å være litt sjenert. Les disse, jeg har lagt de under svaret.

Jeg fra min side, tenker at du kanskje bør sende han en melding, og vise litt interesse, sånn at denne muligheten ikke går fra deg. Siden han veldig gjerne ville møte deg, tenker jeg at det bare er positivt. Ogås er det nok mange grunner til at han liker deg og liker å snakke med deg, så jeg tror at du bør stole på det. Så er det jo slik, at hvis du ikke lar han bli kjent med deg, så kan det ikke bli noe heller...

Det hender at man møter noen, og at man kan være sammen lenge. Og noen ganger veldig lenge. Andre ganger blir man kjent, og finner ut at man har det best hver for seg. Ja, du risikerer å bli avvist, men hvis du ikke tar steget så ender du opp med å avvise deg selv også.

Jeg tenker uansett at dere vet ikke hva dere kan være, noen av dere, før dere gir det å bli kjent en sjanse.

Når du føler deg stresset, eller usikker, så gå tilbake til artiklene under, og se om du ikke kan få hjelp av noen av tipsene der. Husk du er ikke alene om å ha det sånn som du beskriver. De aller fleste kjenner på noen av de tingene du forteller om. Ta vare på deg selv, og lykke til!

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.