Jeg tror jeg har litt "anxious attachment issues"

Hei! Så fint at du skriver inn til oss, og forteller hva du går rundt og tenker på. Jeg opplever at du virker veldig påkoblet til hvordan du har det, og hva du kanskje føler at du trenger å utforske litt mer/jobbe litt mer.

Slik som de anxious commitment issues-ene du skriver om. Her virker det som at du har lest litt allerede. Hvordan har det vært for deg? Er det noe som har hjulpet deg, eller har det blitt litt overveldende? Hvis det har hjulpet deg, så foreslår jeg at du fortsetter å lese litt om det, og ser om det er noe nyttig du tror som kan hjelpe (husk å være kildekritisk her). Her tenker jeg at tipsene til et godt parforhold, samt de andre artiklene under kan være givende.

Gjerne snakk med en voksen om det - så dere kan se på det sammen. Her tenker jeg at det kan være godt å snakke med en foresatt eller klok familievenn, oppsøke helsestasjon for ungdom, snakke med helsesykepleier på skolen, fastlegen din eller chatten under.

Jeg tror også at du vil kunne få mye hjelp av appene jeg har lagt ved under som forslag, og bare det at du er nysgjerrig på deg selv, og hvilke tanker og følelser som rører seg i deg.

Til det at du har blitt glad i han, og er redd for å miste han, så forstår jeg det så inderlig godt. Det tenker jeg at mange opplever, uavhengig av hvilken attachment/tilknytning de har.

Jeg tenker at det beste du kan gjøre er å vise han at du liker å snakke med han, at du gleder deg til dere skriver/snakker/snapper sammen, og at du viser at du gjerne ønsker å møte han.

Nå skjønner jeg at dere ikke har fått det til ennå i sommer, men kanskje det dukker opp en mulighet snart? Eller at dere kan sette en dato litt lenger frem når begge to kanskje er hjemme?

Til slutt vil jeg si at jeg forstår at du er nervøs. Men det kan jeg tenke meg han er også. Hva om å snakke litt om det?

Ta vare på deg selv. Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.