Hva kan jeg gjøre for å gå opp i vekt?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Du har helt rett i at det kan være lurt å gå opp i vekt, og det er bra at du tar kontakt med oss for å få hjelp med dette. Jeg synes også du skal ta en prat med fastlegen din eller helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom, og fortelle de om det du sliter med. Slike tanker rundt mat tar mye energi, og det er viktig at du får hjelp, slik at de ikke utvikler seg til et anstrengt forhold til mat og kropp, eller en spiseforstyrrelse.

Jeg legger også ved chattetjenesten til Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS), som er en gratis chattetjeneste hvor du kan snakke med ansatte og frivillige som har kunnskap og erfaring rundt vanskelige tanker rundt mat og kropp.

Gå opp i vekt

Prinsippet for å gå opp i vekt er at du må tilføre kroppen din flere kalorier enn hva den forbrenner. Dette innebærer generelt at du spiser litt oftere og litt mer til hvert måltid, og at du velger matvarer med mye energi. Det vil først og fremt si matvarer som inneholder mer fett, fortrinnsvis av den sunne typen.

Vi anbefaler disse rådene for å øke mengden kalorier du får i deg:

• Bruk et tykt lag myk margarin på brødet
• Bruk mye pålegg, helst kaloririke: majones, rekesalat, italiensk salat o.l, remulade, peanøttsmør, makrell i tomat. Eller proteinrike: leverpostei, ost, kjøttpålegg, fiskepålegg, egg.
• Bruk lettmelk eller helmelk som drikke til måltidene
• Rør inn 1-2 ss raps-/olivenolje i yoghurt og havregrøt
• Lag supper og sauser med ekstra smør/margarin, matolje eller fløte
• Ha raps-/olivenolje på salaten
• Ha raps-/olivenolje i smoothie
• Bruk ofte fet fisk (laks, makrell, ørret, kveite) i stedet for mager fisk (torsk, sei)
• Ikke la det gå mer enn 3 timer mellom hvert måltid
• Spis kveldsmat hver dag
• Unngå å bruke lettprodukter
• Nøtter er veldig kaloririke, og kan spises som et mellommåltid eller på slutten av et måltid. Spis gjerne 2 never nøtter (mandler, valnøtter) flere ganger om dagen
• Matolje kan tilføres i overraskende mye mat. Velg rapsolje eller olivenolje, da disse har det sunneste fettet.

Forsøk å følge en del av disse rådene.Hvis du fortsetter å være undervektig kan du ha behov for litt ekstra hjelp eller tilskudd, og kanskje henvisning til en ernæringsfysiolog. Dette er noe fastlegen din kan fortelle deg mer om og hjelpe deg med.

Dårlig matlyst

Det er ikke uvanlig at matlysten vår er dårlig i perioder, og det er mange ting i livet ditt som kan påvirke om du har god eller dårlig matlyst. Spiser du imidlertid lite over tid vil det kunne påvirke utviklingen din, noe som er spesielt uheldig i den alderen som du er i nå hvor både skjelettet, muskulaturen og hjernen din utvikler seg mye.

For det første vil følelser påvirke matlysten vår. Dersom du er stresset, bekymret, lei deg eller har andre vanskelige tanker og følelser er det ikke uvanlig at matlysten også blir dårlig. Også perioder med lite/dårlig søvn kan føre til at matlysten reduseres. Å våkne uthvilt om morgenen er en god forutsetning for god matlyst.

For noen kan et anstrengt forhold til kropp, vekt og mat også være årsaken til at man unngår å spise. Dette kan over tid føre til at man utvikler en spiseforstyrrelse. Dersom du kjenner deg igjen i noe av dette vil jeg derfor sterkt råde deg til å snakke med noen om det, f.eks foreldrene dine, helsesykepleier på skolen eller fastlegen din slik at du kan få hjelp med det du sliter med. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Vet dårlig matlyst kan det være nyttig å forsøke å påvirke kroppens sult- og metthetsfølelse. For at du skal kjenne sultfølelse er det viktig å spise regelmessig og til omtrent faste tider. Det anbefales at unge spiser 3-4 hovedmåltider og 1-2 mellommåltider i løpet av en dag. Hvis kroppen din blir vant til å gå lenge uten mat kan du miste matlysten og den normale sultfølelsen. Heldigvis er det sånn at både matlyst og sultfølelse kommer tilbake hvis du starter å spise til faste tider igjen.

Ellers kan det i perioder med dårlig matlyst være lettere å få i seg noe lett, slik som f.eks smoothie, yoghurt/biola med müsli, frukt og nøtter. Hvis ingenting frister er det bedre å spise en frukt eller ta et glass melk, biola eller liknende, enn å ikke spise noen ting. For å etablere en normal sult- og metthetsfølelse trenger du ikke nødvendigvis å spise så store måltider. Prøv bare å få i deg ett eller annet med jevne mellomrom, og se om det hjelper.

Dersom den dårlige matlysten vedvarer eller forverrer seg, vil jeg råde deg som nevnt å ta kontakt med fastlegen din for å få tatt en helsesjekk. Sykdommer og ubalanser i kroppen kan noen ganger også påvirke matlysten. Jeg legger også ved noen nyttige artikler som du kan ta en titt på.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Jeg veier for lite – hva skal jeg gjøre?

Hvorfor har jeg ikke lyst på mat?

Dette kan du snakke med helsesykepleier om