Har jeg en normal vekt?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no. Jeg blir bekymret for deg når jeg leser vekten din.

Vekten du beskriver er veldig lav, og alt for lav for en kropp som er i utvikling. I ungdomsårene skjer det mange forandringer i kroppen din, og for at den skal få utvikle seg optimalt er det viktig at den får nok næring i form av maten som du spiser. Gjør den ikke det kan det føre til mangler på viktige næringsstoffer, og i verste fall føre til skader som kan følge deg resten av livet. Du kan lese mer om hva som skjer med kroppen din hvis du spiser for lite her.

Det er ikke uvanlig at matlysten kan være dårlig i enkelte perioder. Det er mange ting i livet ditt som kan påvirke om du har god eller dårlig matlyst. Går man lenge uten å spise, eller ved å spise svært små mengder, kan dette føre til mindre matlyst. Dette kan igjen føre til en ond spiral hvor man spiser for lite fordi man har dårlig matlyst, noe som fører til enda dårligere matlyst og enda lavere matinntak. Heldigvis er dette noe som kan trenes opp igjen!

Hvordan vi har det og hvordan vi føler oss vil påvirke matlysten vår. Dersom du er stresset, bekymret, lei deg eller har andre vanskelige tanker og følelser er det ikke uvanlig at matlysten også blir dårlig. Perioder med lite/dårlig søvn kan også føre til at matlysten reduseres. Å våkne uthvilt om morgenen er en god forutsetning for god matlyst.

For noen kan et anstrengt forhold til kropp, vekt og mat også være årsaken til at man ikke vil spise. Dette kan over tid føre til at man utvikler en spiseforstyrrelse. Andre årsaker til dårlig matlyst kan være bruk av alkohol eller rusmidler. Alt dette er veldig uheldig og kan være farlig.

Dersom du kjenner deg igjen i noe av dette vil jeg sterkt råde deg til å snakke med noen om det,f.eks foreldrene dine, helsesykepleier på skolen eller fastlegen din slik at du kan få hjelp med det du sliter med.

I noen tilfeller vet man rett og slett ikke hva som er årsaken til at man ikke har lyst på mat. Da kan det være nyttig å forsøke å påvirke kroppens sult- og metthetsfølelse. For at du skal kjenne sultfølelse er det viktig å spise regelmessig og til omtrent faste tider. Det anbefales at man spiser 3-4 hovedmåltider og 1-2 mellommåltider i løpet av en dag. Hvis kroppen blir vant til å gå lenge uten mat kan man miste matlysten og den normale sultfølelsen. Heldigvis er det sånn at både matlyst og sultfølelse kommer tilbake hvis man starter å spise til faste tider igjen.

Ellers kan det i perioder med dårlig matlyst være lettere å få i seg noe lett som f.eks smoothie, yoghurt/biola med musli, frukt og nøtter. Hvis ingenting frister er det bedre å spise en frukt eller ta et glass melk, biola eller liknende, enn å ikke spise noen ting. For å etablere en normal sult- og metthetsfølelse trenger man ikke nødvendigvis å spise så store måltider. Prøv å få i deg ett eller annet med jevne mellomrom og se om dette hjelper på matlysten. Dersom du opplever at du ikke får tilbake matlysten kan det være lurt å ta kontakt med fastlegen for å få tatt en helsesjekk. Sykdommer og ubalanser i kroppen kan påvirke matlysten.

Dersom du ønsker å gå opp i vekt har vi også skrevet en artikkel om dette, og her kommer noen nyttige tips:

• Bruk et tykt lag myk margarin på brødet
• Bruk mye pålegg, helst kaloririke: majones, rekesalat, italiensk salat o.l, remulade, peanøttsmør, makrell i tomat. Eller proteinrike: leverpostei, ost, kjøttpålegg, fiskepålegg, egg.
• Bruk lettmelk eller helmelk som drikke til måltidene
• Rør inn 1-2 ss raps-/olivenolje i yoghurt og havregrøt
• Lag supper og sauser med ekstra smør/margarin, matolje eller fløte
• Ha raps-/olivenolje på salaten
• Ha raps-/olivenolje i smoothie
• Bruk ofte fet fisk (laks, makrell, ørret, kveite) i stedet for mager fisk (torsk, sei)
• Ikke la det gå mer enn 3 timer mellom hvert måltid
• Spis kveldsmat hver dag
• Unngå å bruke lettprodukter
• Nøtter er veldig kaloririke, og kan spises som et mellommåltid eller på slutten av et måltid. Spis gjerne 2 never nøtter (mandler, valnøtter) flere ganger om dagen
• Matolje kan tilføres i overraskende mye mat. Velg rapsolje eller olivenolje, da disse har det sunneste fettet.

Jeg legger ved noen nyttige artikler som du kan ta en titt på.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no