Faren ser på henne

Hei,

Så fint at du skriver til ung.no, og beklager at det har tatt lang tid før du har fått svar.

Jeg fortstår godt at du synes dette er vanskelig og ubehagelig. Og jeg forstår veldig godt at det er ekstremt vanskelig å skulle ta opp og snakke om dette med noen. Dersom dette er seksuelt, så er det veldig feil og potensielt farlig om han også gjør noe fysisk. Det virker dog ikke som at han har gjort ut ifra det du skriver? Det er bra!

Det kan jo også være at han ikke ser på deg på en seksuell måte, men mer som en stolt forelders ståsted. Det kan hende han ser på deg og kjenner en slags lykkefølelse over at du har blitt et bra og flott menneske.

Uansett hva som stemmer, så er det følelsen din som må jobbes med på en eller annen måte. Du sier at du ikke ønsker å konfrontere faren din med dette, og at du heller ikke ønsker å snakke med noen om det. I så fall er det jo da følelsen din som må tilpasse seg virkeligheten, også kan det hende at du må gjøre noe for å få det til å funke. Det kan også hende at det er litt for vanskelig å finne løsning på på egenhånd, og i eget hode. Er det noen i det hele tatt du kunne ha snakket med? Har du søsken? Mammaen din? Eller helsesykepleier på skolen du går? Du skriver også, hvis jeg forstår deg rett, at du går i terapi fordi du strever med selvskadig og utredes for bipolaritet. Stemmer det? Uten at du opplever at terapien hjelper noe særlig? Stemmer det? Tror du at du kunne ha snakket med terapeuten din om dette da? Jeg skjønner at du vegrer deg for å snakke om dette med andre, men jeg tror samtidig at når du går rundt med de følelsene du har, at det er veldig viktig at du snakker med noen om det. Hvis ikke er jeg redd for at du kommer til å slite enda mer, og bli mer redd.

Jeg er redd jeg ikke kan gi deg noe særlig godt råd om hva du skal gjøre annet enn at jeg synes du bør snakke med noen om hvordan du opplever det, fordi det er vondt å gå rundt å være redd for at pappaen din kanskje ser på deg på en seksuell måte. Og uansett opplever du det ubehagelig at han ser på deg. Det i seg selv kan sette i gang mange tanker som potenielt kan forverre seg jo lenger tid det går.

Det blir veldig generelt det svaret jeg kan gi deg her, ettersom jeg ikke får stilt deg noen oppfølgingsspørsmål. Om du ikke har noen rundt deg du kjenner deg trygg nok å snakke med dette om, så vil jeg råde deg til å ringe til Alarmtelefonen for barn og unge. De kan du snakke med anonymt, og de kan veilede deg bedre til hva du kan prøve ved at de kan stille deg flere spørsmål og komme med råd på bakgrunn av de svarene du gir. De kan også gi deg et annet bilde på situasjonen din, som kan trygge deg.

Jeg ønsker deg masse lykke til videre! Håper du finner noen gode svar på problemet ditt.

Med vennlig hilsen helsesykepleier

i samarbeid med ung.no