Er så lei av barnevernet, de forstår meg ikke. Jente 13

Jente, 13

Jeg hater barnevernet. Jeg vet de er der for å hjelpe barn som trenger hjelp, men jeg er så lei av å få besøk av dem. Jeg har skilte foreldre og bor hos mamma. Jeg ønsker ikke samvær med pappa og han har meldt oss inn. Mamma og stefar måtte kjøre i 2 timer for å dra på et møte om dette. Vi har ikke den beste økonomien fordi mamma er ufør så det hjelper ikke med at de må dra på et møte en dag stefar kunne jobba. I tillegg har mora til en jente i klassen sendt inn bekymringsmelding. Hun kjenner meg ikke en gang og jeg syntes det er sykt unødvendig. Og hver gang barnevernet har vært her og snakket med meg har de alltid misforstått! Jeg vet det ikke er barnevernet sin feil, men jeg er sykt lei. Og jeg går så lei at det går utover helsa mi og meg selv. Hva bør jeg gjøre?

Hei kjære deg<3

Det høres ut som du står i mye på en gang! Det er forståelig at du blir sliten og at det går ut over den psykiske helsa di. Når jeg leser at du hater barnevern så tenker jeg ikke at det betyr at du er imot hjelp til barn generelt. Det høres mer ut som at du er lei av prosessen og av å føle deg misforstått. Og det skjønner jeg godt!

Du spør hva du skal gjøre. Her er noen tanker fra meg:

Neste gang barnevernet kommer til dere så synes jeg at du skal si tydelig ifra til den personen som er der, om hvordan hele saken påvirker deg.

Du kan for eksempel si:

“Jeg opplever at jeg blir misforstått. Jeg gruer meg til besøk og møter så mye at det går utover søvnen min og den psykiske helsa mi, og skole! Jeg vil virkelig ikke til pappa. Og jeg kunne ønske at dere sjekker om dere har forstått meg riktig før dere bestemmer noe”.

Kanskje kan det hjelpe om du får sagt ifra skriftlig? Mange ungdommer synes det er lettere å skrive ting til en voksne, enn å si det ansikt til ansikt. Du kan gi et brev til barnevernet der du skriver det som jeg foreslo over her. Og i tillegg skriver noe om: hva som er vanskelig hjemme, hva du ønsker angående samvær med pappa, hva du er redd for at voksne misforstår og ikke minst hva du trenger for å føle deg trygg. Det er akkurat som at ting får sterkere betydning når de står på et ark. Jeg håper det kan fungere bedre.

Videre, så tenk etter om du har andre voksne i livet ditt som kan være din “advokat”, på en måte, og hjelpe deg med å si ifra til barnevern. Det kan være en besteforelder, tante/onkel, helsesykepleier på skolen, kontaktlærer eller foreldrene til en venn som du stoler på. Det kan jo generelt være fint å være mer på besøk hos andre for å få litt pauser og ikke minst få snakket litt ut om situasjonen, og kanskje også be om hjelp til å få sagt det du mener.

Jeg håper at det vil hjelpe om du får sagt ifra og søkt hjelp, på noen av de måtene jeg presenterte her. Jeg legger i tillegg ved noen tekster under svaret mitt, som handler om situasjonen du er i og hva du kan gjøre. Les dem så får du flere tips.

Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 13.6.2026