Synes min far bryr seg bare om negative ting. Hva gjør jeg?

Hei.

Så bra at du skriver til oss. Det er helt forståelig at du synes at det er sårende at din far oppfører seg slik han gjør.

Tenker at det er viktig at du får snakket med din far om det du kjenner inni deg. Du er nå så gammel at du kan bestemme mer i ditt liv, også når det gjelder samvær. Mange ungdommer bor hos begge foreldre på grunn av dårlig samvittighet, men det er en dårlig grunn. Et hjem skal være et sted der man kjenner på trygghet og trivsel for å klare å stå i en travel hverdag. Hvis denne trivselen og tryggheten ikke er tilstede så kan man velge bort et sted. Men, det må da også klareres med din mor.

Når det gjelder barnebidrag så er det som du skriver en avtale mellom din far og din mor. Har han samvær med deg så kan bidraget jevnes ut etter prosenter med samvær. Det vil si at de som deler 50/50 i samvær betaler ikke bidrag i tillegg. Du kan kanskje snakke med din mor om dette?

Det er mange foreldre som tenker at når ungdommene blir store så skal de lære seg å arbeide for pengene. Dette kan i noen tilfeller bli for mye og for slitsomt, kanskje til og med urimelige krav. Det beste er da å ha en samtale med faren din om dette og hva du mener er rimelig og urimelig. Blir dere ikke enige så kan dere kanskje inngå en avtale med å enes midt imellom. Men, det som kanskje er mest sårende for deg er at du ikke føler at du blir så mye sett av din far. Det er ikke bra at han fokuserer på negative ting, uten å veie opp med mange positive ting om deg. Det blir da bare så slitsomt i lengden og du mister mye av lysten til å gjøre noe. Dette fører ikke til en god relasjon, da skuffelsen din sikkert er stor. Kan det være en av grunnene til at du ikke vil være der så mye?

Bare ved å fortelle din far hvordan du har det og opplever hans oppførsel kan få han til å tenke seg om. Ser han at en av konsekvensene er at du ikke vil være der så mye så skulle man tro at han kan ta til seg noe av det som blir sakt. Føler du at det er vanskelig å gjøre dette alene så kan kanskje din mor hjelpe deg og snakke sammen med han. Skjønner at du vil synes at en slik samtale kan bli både sår og vanskelig, men samtidig så er det jo akkurat dette det er. Innser han dette og klarer å se og forstå deg bedre så vil det kanskje føre til at du sakte med sikkert igjen kan begynne å trives bedre hos din far. Hvis ikke så kan du kanskje bo fast hos din mor.

Håper at du klarer å snakke med din far om dette og at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.