Har dere råd til hvordan jeg kan hjelpe venninnen min?

Jente, 14

Hei! Jeg har en veldig god venn som er 2 år eldre enn meg. Vi var naboer i kanskje 5 år og lekte sammen nesten hver dag, men så flyttet hun for to år siden. Vi fortsatte å være sammen, men i det siste (siste året)føles det som det blir lengre og lengre mellom hver gang vi møtes, og jeg føler vennskapet vårt har blitt litt annerledes. Hun er mer stille, og det blir oftere klein stillhet når vi er sammen. Det har ikke skjedd noe mellom oss, det har bare blitt sånn, og jeg merker at hun virker litt usikker også. Jeg vil gjerne hjelpe hvis det er noe jeg kan gjøre, men jeg HATER å snakke om følelser fordi jeg aldri finner de riktige ordene, og det blir bare kleint. Vi har kjent hverandre lenge, så hun vet jo at jeg ikke er så flink til å snakke om sånt. Jeg har også lyst til at vi skal møtes litt oftere, men jeg vet ikke helt hva hun vil, siden det som regel er jeg som tar initiativ, selv om hun virker positiv når jeg spør. Har dere noen råd?

Hei!

Så fint at du skrev til oss og spurte om råd til hvordan du kan hjelpe venninnen din, hvis det er noe du kan gjøre.

Du er ei veldig god venninne som tenker på venninnen din, hvordan du kan hjelpe henne, være en god venn for henne.

Jeg forstår at det er vanskelig å snakke om følelser. Men kanskje trenger ikke du å snakke så mye, men at du kan stille noen spørsmål, og lytte til henne?

Kanskje kan du ta initiativ til å se henne snart?

Det kan være fint å gå en tur. Da sitter dere ikke rett ovenfor hverandre, og dere slipper den tette blikkontakten. Da kan det være lettere å snakke.

Til å begynne med kan du kanskje snakke litt om løst og fast, skolestart, lekser og hobbyer.

Kanskje kan du etterhvert spørre hvordan hun har det? Hvis du ser på henne når du spør, og at du er alvorlig, forstår hun kanskje at du er ordentlig interessert å høre svaret?

Lytt til hva hun sier. Spør på nytt hvis du ikke forstår.

Hvis hun forteller om vanskelige ting, ting hun strever med, er det viktig å la henne snakke ferdig. Du kan nikke, si enkelte ting som eksempelvis; “Å, er det sånn”, “Dette må være vanskelig for deg”, eller andre ting, som at du er der for henne.

Du kan kanskje også foreslå at hun kan snakke med en fagperson, for eksempel helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom.

Det kan være at det er ok med henne, eller at hun ikke vil si så mye. Det er det viktig å respektere.

Ut fra en vurdering av situasjonen hun er i og hvordan hun har det, kan du kanskje spørre om dere kan møtes litt oftere, hvis hun har tid og anledning?

Kanskje kan du foreslå et intervall, eller at hun bestemmer hvor ofte dere kan sees?

Da gir du henne et valg på dette, at hun selv må bestemme hvor mye dere skal sees.

Husk at du også kan snakke med helsesykepleier, hvis du trenger.

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 27.8.2026