Gruer meg veldig mye til å begynne som lærling vekke fra mamma.

Hei!

Forstår godt at dette er vanskelig når du gruer deg så masse. Samtidig så er det veldig vanskelig å spå hvordan det egentlig blir.

Du forteller at du savner moren din og at hun er den eneste du har. Det er også vondt for deg å se dine "gamle venner" sammen med sine "nye venner". Det høres ut som mange følelser på en gang.

Det er gjerne slik at overganger i livet gjør oss ekstra usikre og spesielt når vi ikke har det bra fra før. Da kan det være vanskelig å huske på at det også kan være positive sider ved det som skal skje. Du forteller jo at du allerede er godt fornøyd med at du fikk læringplass. Det kan godt hende at du møter noen andre der som det blir fint å bli kjent med. Utenfra så kan det høres ut som at du på sett og vis lengter etter å ha noen flere i nettverket ditt ettersom du forteller at du bare har din mor og du opplever at du ikke har noen venner. Jeg forstår godt at dette er tungt og vanskelig.

Jeg håper at det du gruer deg til blir bedre enn du har sett for deg. Det er klart at litt over en time kan føles for langt for å pendle (spesielt når du ikke har lappen) men det høres ut som en grei avstand for å reise hjem i helger slik at det ikke blir så lenge av gangen å være vekke fra hjemme. Kanskje vil du trives bedre enn du tror slik at det ikke vil være behov for å reise hjem så mye som du tenker nå.

Jeg ønsker deg uansett alt godt og håper at dette blir en greiere opplevelse for deg enn du frykter.

Sender deg gode tanker og ønsker masse lykke til!

Med vennlig hilsen fra psykologen