Det føles som at jeg ikke får noen utdannelse, hva skal jeg gjøre?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg forstår at du har hatt mye motgang, og at du er iferd med å gi opp. Det er aldri løsningen, og løsningen finner du i deg selv. Aldri gi opp!

Du sier at du kommer til å ha gjeld i lånekassen, det vil si at du ikke bor hjemme. Da har du også krav på bostøtte, det kan du alltid søke om. Jeg vet det kan være vanskelig å få jobb før du er 18, men de finnes, og du må kanskje være villig til å jobbe med ting som du ikke liker så godt, men det er allikevel en jobb som gir inntekter.

Jeg vet at du må bestå eksamener for at lånet i lånekassen skal bli til stipend, men det trodde jeg gjaldt studier, ikke videregående skole? Spesielt når det er skolen som ber deg slutte av sikkerhetsgrunner? Men det har jeg ikke nok kunnskap om.

Jeg forstår at du bare vil ha det godt, og det må du også finne i deg selv. Vi som er hjelpepersonell og helsevesen, kan gi deg råd og veiledning, hjelpe deg på vei, men vi kan ikke gjøre jobben for deg.

Jeg forstår ikke hva det er som har gått så galt? Hvorfor du er blitt tvunget til lå slutte på skolen for sikkerhetsgrunner? Den skjønner jeg ikke.

Selv om det føles som om du er den eneste i verden som har det så kjipt, så er du ikke det. Ganske mange bruker 4-5 år på videregående skole fordi de har helseutfordringer, så der er du i godt selskap. Du er 17 år, da ville du normalt ha gått i 1. eller 2. klasse, og selvom du føler at livet stopper opp, så vil du mange flere sjangser.

På skolen, hvor de gir deg råd om å droppe ut, har de helt sikkert rådgivere, eller oppfølgingstjeneste. Det virker som at det er mange rundt deg som mener noe om din videre skolegang, så da har de vel også en plan for hvordan fortsettelsen skal være? Ingen slipper deg ut på gata uten at det er en plan for deg. Men du må også bidra. Med hva du ønsker og hva du tror du kan klare, og hvilken hjelp du trenger.

Du sier ikke noe om du får hjelp fra helsevesenet, kanskje spesialisthelsetjenesten, i form av BUP eller annen psykologhjelp.

For du trenger noen å snakke med. Noen som kan hjelpe deg med å snu de negative tankene dine i mer hensiktsmessig retning. Det er hvis du ikke har noen å snakke med fra før.

Ellers så kan du alltid snakke med helsesykepleier, enten på skolen din, eller helsestasjon for ungdom. Det hjelper å snakke om det som fyller tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)