Hvilke rettigheter har jeg som fosterbarn

Hei,

takk for at du tar kontakt, og forteller om din opplevelse av å bo i fosterhjem. Jeg skjønner at du har det vanskelig, og jeg tipper at du kanskje hadde det vanskelig også før du kom til fosterhjemmet. Det er jo alltid en grunn til at et barn bor i fosterhjem, og du skal vite hva denne er. Det du beskriver er alt annet enn greit, og samtidig blir jeg litt nysgjerrig.

- Hvorfor bor du i fosterhjem?

- Hvor ofte er du sammen med familien din?

- Har det vært sånn som du beskriver alle syv årene?

Jeg syns at du fortjener å høres - og det gjør loven også. Å bo i fosterhjem skal være en god løsning når det av forskjellige grunner er utfordrende for deg å bo med dine foreldre. Det du beskriver er ikke godt, og derfor finnes det et lovverk som skal sørge for at du ivaretas, respekteres og høres. Barnevernet er underlagt dette lovverket, og skal følge "reglene". Disse reglene er til for å beskytte deg, og hvis du opplever å ikke bli hørt kan du selvfølgelig klage.

Du forteller at du har klaget til barneverntjenesten, uten å bli hørt. Dersom det stemmer er det veldig trist. For å sikre at du blir hørt, at du blir tatt på alvor, og at du har det bra nok har du fått en tilsynsperson. Tilsynspersonen er for deg! Ikke for fosterforeldrene, ikke for barneverntjenesten - og finnes utelukkende for å vise deg respekt.

Dersom du har sagt ifra til dine fosterforeldre, til din tilsynsperson, til din kontaktperson i barneverntjenesten - og fortsatt opplever at ingen tar deg på alvor, da må du faktisk sende en klage til statsforvalteren.

Sånn er det - for å si det litt dumt.

Det som også er "dumt" er at vi alle er menneskelige; alle som jobber i barneverntjenesten er mennesker, du er menneske og fosterforeldrene dine er mennesker. Jeg innbiller meg at alle fredsprisvinnere innimellom blir irriterte og frustrerte - noen av dem kan til og med finne på å gjøre dumme ting.

Jeg blir ikke overrasket hvis dine fosterforeldre har gjort eller sagt dumme ting - for det er faktisk ikke helt uvanlig. Kanskje du også har gjort og sagt dumme ting? Klarer dere å møtes på dette, prate om det, tilgi hverandre og gå videre? Hvis ja, bra. Hvis nei, dumt. For da kan gammelt grums danne grunnlag for alle samtaler, diskusjoner, uenigheter - ja, til og med de fine tinga kan påvirkes av gammelt grums, og ødelegge - for deg, og for mange.

---

Du har rettigheter - jo eldre du blir, jo flere rettigheter. Og jo eldre du blir, jo mer forventes også av deg. Tillit, respekt og ansvar - det er størrelser som henger sammen. Som baby kan vi sprelle og hyle - og det funker. Etter hvert forventes det at man tar opp ubehag på andre måter. Og det er her lover og regler hjelper oss. De gir deg rettigheter, og de krever at de som har det formelle ansvaret (her: barneverntjenesten) oppfører seg ordentlig.

Og kanskje er ordet "ordentlig" et nøkkelord her. Jeg hører at du sier at hverken fosterforeldrene eller barneverntjenesten oppfører seg ordentlig. Det er ikke greit, og sånn skal det ikke være.

Du sier ifra (og det er bra!), men kanskje oppfattes du som i "sprellemodus". Skal man slutte å "sprelle" må man lære hvordan. Kan det hende at du fortsatt "spreller" - uten egentlig å ville det? Kan det være at du har blitt til "hun som bare klager", og at barneverntjenesten ikke ser deg for noe annet enn den du var som tiåring? Er du annerledes nå enn for syv år siden?

Dette er skumle spørsmål, for jeg kan forstå at du er frustrert - du forteller at dette har pågått lenge. Din opplevelse av virkeligheten er uansett reell, og din stemme - det du har på hjertet - fortjener du en tilbakemelding på. Jeg kan forstå om din opplevelse av å stå helt alene med dette bare øker. Nettopp derfor kan det være lurt å loggføre det som skjer. Du kan faktisk ta bilder av det som påføres deg, være seg blåmerker eller annet. Det høres ut som om det er ord mot ord pr i dag, og hvis det oppleves at du fortsatt spreller og hyler kan det være vanskelig å høre hva du faktisk sier.

Klarer du å ta en fot i bakken, og prøve en gang til?

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111 eller chatte via www.116111.no. Erfarne vakter besvarer telefon og chat hele døgnet. Du velger selv om du vil være anonym.