Kjenner på angst og syns det er vanskelig å si unskyld.

Hei, og takk for at du skriver til oss på ung.no

Det er ikke en enkel situasjon du beskriver. Du ønsker å støtte venninnen din når hun blir sur, men hun foretrekker å være alene. I etterkant tenker du at det er vanskelig å si unskyld fordi du stiller opp som en venninne for den andre!?

Det er mye som skjer med dere i den alderen dere er, både utenpå og inni. Det er en kontinuelig forandring hele puberteten og du blir nok sliten av å forholde deg til det. Du endrer deg, og venninnene dine endrer seg. Ingenting er stabilt.

Da er det ikke så rart at du blir usikker og får symptomer på angst.

Mitt råd er at du forteller venninen din at du gjerne vil stille opp for henne når hun er sur/lei seg, men at du opplever at hun støter henne vekk.

Du kan og fortelle at du ikke ønsker å si unnskyld for at du stiller opp for andre venner. Det er et valg du gjør og det må hun respektere. Det har ingen ting med å gjøre at du ikke er hennes venninne. Tror du det kan fungere?

Når du begynner å sette grenser overfor andre vil du kjenne på mestring og kontroll. Det vil dempe den følelsen av angst som du kjenner på. Du tar regien i eget liv og gjør det på en åpen og ryddig måte. Det er realt.

Legger ved noen artikler og skulle du ønske flere betraktninger så skriv tilbake til oss. Vi heier på deg :-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier