Angrer så sykt på at jeg ba om hjelp. Hjelpen nytter ikke.

Jente, 16

Angrer så syyykt på at jeg ba om hjelp. Alt kom lissom på en gang en dag for 3 måneder sia. Sa at jeg sleit med å spise og ikke ville leve og at jeg trodde jeg hadde spiseforstyrrelse og sånt til mamma og pappa. Men sa lissom ikke at jeg ville ha hjelp, men er i behandling nå. Jeg ser NULL fremgang og er blitt enda mer undervektig. De som «hjelper» meg tror jo mer på hva mamma og pappa sier enn meg. For de tror det går bedre siden jeg ikke gråter og viser følelser forran de lenger. Og får ikke snakka med psykolog før jeg har gått opp i vekt sier de som jobber der jeg får behandling fra. For hjernen min fungerer ikke bra nok enda. Angrer så syyyyyyykt mye på at jeg sa det til de og vil ikke ha noe hjelp lenger men det er det jo ingen som skjønner selv om jeg har sagt det! Hva skal jeg gjøre???? Pliiiis hjelp

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Det er leit å lese at du ikke opplever at behandlingen hjelper deg. Det er viktig at du forteller dette til behandlerne dine og foreldrene dine.

Jeg går ut ifra at du får Familiebasert behandling rettet mot spiseforstyrrelse. Som du vet er behandlingen faseinndelt og i Fase 1 er fokuset at du skal få i deg nok mat. Likevel kan du få litt egentid med behandleren i den første kvarteret hvor du blir veid. Du kan si at du trenger å snakke litt alene før dere går inn til foreldrene dine. Om du synes det er vanskelig å si det selv så kan du vise det du har skrevet til UNG eller du kan skrive ned på en lapp hva du ønsker hjelp til.

Grunnen til at behandlerne dine først vil fokusere på mat og vekt er fordi reduksjon av undervekt vil hjelpe på forfriskningen og hjernen din vil fungere bedre når kroppen får nok næring.

Når dere får på plass nok mat og måltider så vil fokuset på timene handle mer om hvordan det er å være deg.

Du kan si at du har det veldig vondt og at du trenger noen å snakke med alene. Dere kan kanskje bli enige om at veietiden blir litt lengre før dere går inn til foreldrene dine.

Det er vanlig at det er vanskelig å starte opp behandling for spiseforstyrrelse. Den første tiden kan ofte være den verste tiden. Oppstart av nok mat gjør tanker og følelser ofte verre. Vektøkning kan føre til mer engstelse og bekymring. Du vil få det bedre etterhvert når du venner deg til at foreldrene dine skal hjelpe deg i måltidene. Du må huske på at det skal ikke være slik det er nå for alltid. Det er kun i en periode frem til du får det bedre.

For å bli frisk fra spiseforstyrrelse er det viktig å få på plass nok mat og regelmessige måltider. Dette er veldig krevende og det kjennes ut som om alt blir verre. En pasient sa en gang til meg at for å bli frisk fra spiseforstyrrelse må det bli verre for at det skal bli bedre. Kanskje kan den setningen hjelpe deg litt når du har det som verst?

Jeg oppfordrer deg til å dele når du har det vanskelig. Snakk om det med foreldrene dine og skriv gjerne ned det du tenker på. Det hjelper deg til å sortere de vanskelige tankene og følelsene.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser

Besvart: 11.1.2022