Er venn med noen som er trans, hvordan støtte dem?

Jente, 13

Hei, eg e bestevenn me et tvillingpar. De har null kontakt me faren og besøke morå kver torsdag på dagstid. De bor hos en fostermor. Probleme e at hu forstermorå e veldig streng. Spesielt itte han eina kom ud som trans og ville bli gutt. De MÅ spisa hver 3 time, de MÅ gå t skulen, de har nesten ingen apper (bare meld,ring og spotify) og lite privad liv. Hu forstermorå går gjennom telefonane heila tiå, og morå mi må avtala med hu om me 3 kan vær ilag. De får møye kjeft, og krangle møje nesten kver dag (ingen slår hverandre!). De komme alltid t meg så at de får litt fri fra hu.Tvillingane får ikkje lov t og ha øvenatting pga en av de slo med dørå itte en krangel. D e vanskligt og væe venn me de når de heila tiå ikkje får lov t ditt og datt. Og d e vanskeligt og avtala et besøk sammen. De har tenkt og snakka me barnaverne om detta, men de notere d bare og gjør aldri noge. De har budd hos hu i snart 5 år. Kan eg gjør noge foe og støtta de bedre?? Spes fordi de he d vanskelig fra før av..

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det høres skikkelig tungt ut både for tvillingene og for deg som står midt oppi det som venn. Du virker allerede som en veldig viktig og trygg person for dem.

Det viktigste du gjør allerede: Lytter, tror på dem og gir dem pauser fra en streng hverdag. For barn/unge i fosterhjem betyr en trygg person utenfor ekstremt mye. Det at de kommer til deg når de kan, er et tegn på tillit.

Det er dessverre vanlig at barnevernet “noterer” uten å handle, hvis ting blir for uklare eller generelle. Du kan hjelpe dem med å skrive ned konkrete eksempler (dato, hva skjedde, hvordan det påvirket dem). Skille mellom regler som føles strenge og ting som faktisk kan være uforsvarlige eller krenkende (f.eks. manglende privatliv, holdninger til kjønnsidentitet).

De kan be om samtale uten fosterforelder til stede. Be om ny saksbehandler hvis de føler seg overhørt.

Du har lov til å ta kontakt med barnevernet, selv om de allerede er inne i systemet. Du kan ringe barneverntjenesten i kommunen. Si at du er bekymret for psykisk belastning, manglende privatliv og hvordan den trans-identiteten blir møtt. Du trenger ikke “bevise” noe. Det holder å si “Jeg er bekymret for hvordan de har det over tid.”

Tips dem om steder de kan snakke med noen som faktisk lytter. Disse er lavterskel og uavhengige:

Alarmtelefonen for barn og unge – 116 111 (døgnåpen, gratis, chat også)
Kors på halsen (Røde Kors) – chat/telefon
Skeiv Ungdom (for han som er trans – ekstremt viktig støtte)

De kan snakke der uten at fosterforelder får vite det.

Små ting du kan gjøre i hverdagen er å bekrefte at det de opplever ikke er “for mye” å reagere på. Minn dem på at situasjonen ikke er deres feil. Spør: “Hva trenger du fra meg akkurat nå?”

Husk deg selv også. Det er tungt å være “fristedet” for andre. Du har lov til å bli sliten, sette grenser og si “jeg klarer ikke alt, men jeg bryr meg”. Bare det at du spør hvordan du kan støtte bedre, sier mye om deg.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 30.1.2026