Hjelp, hva skal jeg gjøre?

Jente, 15

Hei, jeg er ei jente på 15 år. Jeg tror jeg har ocd/tvangstanker, men tør ikke å si det til noen. Jeg har snakket med helsesykepleieren på barneskolen for et par år siden, men føler ikke jeg fikk noe ut av det… jeg har også prøvd å snakke med kjæresten min som jeg stoler mer på enn noen andre i hele denne verden. Han er så snill med meg hele tiden og han prøver alltid å hjelpe meg, men denne gangen føler jeg at han ikke tar det seriøst… jeg har prøvd flere ganger å snakke med han. Jeg føler at jeg har en del symptomer på det som å dobbeltsjekke at jeg låste døra før jeg går i dusjen, på do eller ut av huset. Dette symptomet er litt vanskelig å forklare fordi jeg har aldri hørt om noen andre som har det, men det er at hver gang jeg går eller kjører forbi en lyktestolpe eller noe må jeg tappe foten i bakken, eller når jeg går kan jeg ikke tråkke på strekene i fortauet. Hvis jeg trekker på en strek med høyre, må jeg også med venstre også for å gjevne ut… Hjelp hva skal jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,
Når man opplever at vansker påvirker hverdagen og fungering i stor grad er det viktig at man søker hjelp. Det finnes veldig mye god hjelp å få for dette og prognosene er gode. Men man må ønske hjelp og være motivert for arbeidet man skal igjennom.

Tvangslidelse består ofte av både det som kalles for tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstanker er ubehagelige/angstfylte tanker som dukker opp i hodet. Feks. hvis jeg ikke gjør akkurat det samme med venstre fot som med høyre fot kommer jeg til å bli syk.Tvangshandlinger er handlinger man utfører for å redusere ubehaget/stresset tvangstankene vekker. Feks. Må gjøre det samme med venstre for som med høyre fot.

Tvangstankene har vi lite kontroll over. De kommer uten at vi kan stoppe de. Men det du har kontroll over er om du velger å gå inn i disse tankene eller ikke. Velger å utføre handlingen for å få slutt på tankene eller ikke. Det kan sammenlignes med en telefon som ringer. Du har ikke kontroll på om telefonen skal ringe eller ikke, men du kan selv velge om du skal svare. Klarer du å la være vil ringingen være forstyrrende en stund, men etter hvert vil personen i andre enden legge på. Dersom du klarer å stå imot å utføre tvangshandlingene vil du etterhvert erfare at det du frykter ikke kommer til å skje. Angsten vil bli mindre og mindre for hver gang. Dette kalles eksponeringsterapi. Det å la være å utføre handling når tankene kommer. I begynnelsen vil dette være veldig vanskelig og stressende og medføre mer angst i en periode. Men dersom du tror på prosessen vil du oppleve fremgang etterhvert og mindre og mindre angst.

Dette er imidlertid noe jeg tenker du skal gjøre i samarbeid med en terapeut. Det er derfor viktig at du får henvisning til BUP. Her har de egne spesialiserte team som jobber med tvang. Her vil du få god hjelp. Henvisning til BUP er noe fastlege kan hjelpe deg med. Husk at henvisning til BUP må skje i samråd med foreldrene dine når du er under 15 år. Snakke med de. Fortell de hvordan du har det og hvor lenge dette har pågått. Si at det påvirker hverdagen din og du blir sliten av å ha det sånn. Vis de gjerne det du har skrevet her og svaret mitt.

Masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 16.2.2024