Kan dette behandles?

Hei,

Når man opplever at vansker påvirker hverdagen og fungering i stor grad er det viktig at man søker hjelp. Det finnes veldig mye god hjelp å få for dette og prognosene er gode. Men man må ønske hjelp og være motivert for arbeidet man skal igjennom.

Tvangslidelse består ofte av både det som kalles for tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstanker er ubehagelige/angstfylte tanker som dukker opp i hodet. Tvangshandlinger er handlinger man utfører for å redusere ubehaget/stresset tvangstankene vekker.

Tvangstankene har vi lite kontroll over. De kommer uten at vi kan stoppe de. Men det du har kontroll over er om du velger å gå inn i disse tankene eller ikke. Velger å utføre handlingen for å få slutt på tankene eller ikke. Det kan sammenlignes med en telefon som ringer. Du har ikke kontroll på om telefonen skal ringe eller ikke, men du kan selv velge om du skal svare. Klarer du å la være vil ringingen være forstyrrende en stund, men etter hvert vil personen i andre enden legge på. Dersom du klarer å stå imot å utføre tvangshandlingene vil du etterhvert erfare at det du frykter ikke kommer til å skje. Angsten vil bli mindre og mindre for hver gang. Dette kalles eksponeringsterapi. Det å la være å utføre handling når tankene kommer. I begynnelsen vil dette være veldig vanskelig og stressende og medføre mer angst i en periode. Men dersom du tror på prosessen vil du oppleve fremgang etterhvert og mindre og mindre angst.

Dette er imidlertid noe jeg tenker du skal gjøre i samarbeid med en terapeut. Det er derfor viktig at du får henvisning til BUP. Her har de egne spesialiserte team som jobber med tvang. Her vil du få god hjelp. Det vanligste er at fastlegen henviser til BUP, men du kan også henvises av annen lege/psykolog feks. lege eller psykolog på helsestasjon. Ta kontakt med helsestasjon for ungdom og hør om det er en måte de kan hjelpe deg med dette på. Du finner kontaktinformasjon ved å Google helsestasjon for ungdom og stedet der du bor. Husk at henvisning til BUP må skje i samråd med foreldrene dine når du er under 16 år.

Lykke til!

Med vennlig hilsen psykolog