Hvordan håndterer jeg en mann som ikke respekterer grensene mine?

Hei jente 20 år.

Takk for spørsmål. Jeg forstår godt at du synes dette er ubehagelig. Du drar på kafeen for å jobbe med skolearbeid og konsentrere deg, ikke for å bli kjent med fremmede. Du har heller ikke noen plikt til å være sosial eller snakke med noen bare fordi de ønsker kontakt med deg.

Du har allerede forsøkt å vise at du ønsker å være i fred, både ved å ha øreklokker på, konsentrere deg om PC-en og ved å si tydelig fra at du trenger å jobbe. Når han likevel fortsetter å snakke til deg, er det forståelig at du opplever situasjonen som påtrengende. Det er ikke du som er uhøflig ved å sette grenser. Du har lov til å si nei til kontakt, og det er hans ansvar å respektere det.

Jeg legger også merke til at du begynte å skjelve i hendene. Når vi opplever en situasjon som ubehagelig eller utrygg, kan kroppen reagere med for eksempel skjelving, uro eller hjertebank. Det betyr ikke at du overreagerer. Du trenger heller ikke å kunne forklare nøyaktig hvorfor du blir urolig for at følelsene dine skal være gyldige. Du opplevde situasjonen som ubehagelig, og det er grunn nok til å ta dine egne reaksjoner på alvor.

Det er vanskelig å vite hva mannen tenker eller hvorfor han oppsøker deg gjentatte ganger. Men du trenger ikke å finne ut av motivene hans for å kunne sette grenser. Det viktigste er hvordan han oppfører seg overfor deg, og at han respekterer at du ikke ønsker kontakt.

Hvis dette skjer igjen, kan du gjerne si kort at du ønsker å jobbe i fred, uten å føle at du må forklare deg ytterligere. Dersom han fortsetter, kan du kontakte personalet på kafeen og fortelle hva som skjer. Du kan også spørre om hjelp til å få sitte et sted der du føler deg tryggere. Siden du opplever at han gjentatte ganger oppsøker deg, er det helt greit å være føre var. Du trenger ikke å vente til noe mer alvorlig skjer før du ber om hjelp.

Jeg vil også minne deg på at du ikke trenger å smile, føre en samtale eller forsøke å avvise ham på en måte som beskytter følelsene hans. Du kan være høflig hvis du ønsker det, men du har lov til å være kort og tydelig. Hvis du føler deg utrygg, er det viktigere at du ivaretar deg selv enn at han ikke skal føle seg avvist.

Samtidig håper jeg at du ikke lar denne opplevelsen ta fra deg muligheten til å bruke kafeen som et sted der du kan jobbe og trives. Kanskje kan det hjelpe å snakke med personalet, slik at du slipper å føle at du må håndtere dette alene. Du fortjener å kunne sitte og arbeide i fred uten å måtte være på vakt overfor noen som ikke respekterer grensene dine.

Jeg vil gjerne at du skal huske at det å sette grenser ikke gjør deg vanskelig, avvisende eller uhøflig. Du har rett til å bestemme hvem du ønsker kontakt med, og du trenger ikke å gi noen tilgang til tiden eller oppmerksomheten din bare fordi de ønsker det.

Alt godt og masse lykke til. Håper det føles litt bedre nå og at dette var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no