Pappa klarer ikke å respektere grensene mine. Jente 13

Hei!

Det du skriver høres ikke noe greit ut og jeg forstår at du opplever det som at pappa går over grensene dine. Det er bare DU som bestemmer hva du vil at andre skal gjøre med kroppen din. Selv om pappa mener at du er "den lille jenta" hans - selv om han sier at du er dramatisk; hvis DU syns måten han tar og er med på deg på er ubehagelig så er det det som gjelder, og som er viktig. Pappa skal ta hensyn til deg og dine grenser.

Vi har alle en intimgrense (hvor nære vi syns det er OK at andre kommer). Når vi opplever at andre går over denne grensen uten at vi har "invitert" dem inn, kan vi kjenne på et ubehag. Slik jeg får inntrykk av at du kjenner på med pappa.

Denne intimgrensen endrer seg i løpet av livet og selvfølgelig i forhold til hvem vi er sammen med. Da du var yngre var det trolig greit å være nære foreldrene dine på en annen måte enn du føler det i dag. Nå, når du er 13 år, er det helt normalt å føle mer avstand - både fysisk og følelsesmessig. Og kanskje ennå mer normalt er det at du føler på avstand om det har skjedd ting mellom deg og pappa før, som har vært dårlig for relasjonen deres.

Det kan jo innimellom være godt å få en klem, ligge i fanget til eller sitte inntil en forelder selv om man har blitt ungdom. Alle trenger fysisk kontakt, uansett alder. Men det skal være du som styrer når du ønsker denne kontakten, ikke forelderen. 

Du skriver at du har forsøkt å si ifra men at pappa ikke tar deg på alvor, og at han sier det er han som bestemmer. Sånn kan det ikke fortsette, det er ikke greit.

Kan du forsøke å si ifra på nytt? Kanskje kan du skrive det du mener til pappa på en chat/sms eller lignende. Da kan han lese i ro og fred og han får tid til å tenke over hva som står der. Kanskje ser han lettere da hva du faktisk mener og tar det på alvor? I brevet kan du skrive at du vil at pappa skal slutte å ta på deg uten at du har bedt om det. Skriv det rett ut. Skriv at du skjønner at han tenker du bare er den lille jenta hans og at han sikkert ikke mener vondt men at du ikke liker det. Skriv at du ønsker at han viser respekt for dine grenser. Jo mer pappa kan forstå hvordan du opplever dette, jo større sjanse er det for at han vil slutte med det. For eksempel kan du skrive at dette var noe du syns var greit da du var yngre men at nå som du er 13 år er det ikke like greit lenger. Pappa trenger hjelp til å sette seg inn i din situasjon, og dermed forstå mer av hvordan det er å være deg. 

Hvis det ikke funker med et brev og du trenger mer hjelp til å snakke med pappa så syns jeg du skal gå til helsesykepleier på skolen eller på din lokale helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier kan masse om både kropp, grenser, og det å snakke med foreldre som ikke forstår. Der vil du få god veiledning. Helsesykepleier har taushetsplikt. Du kan gå alene først og hvis du vil kan en helsesykepleier invitere pappa med på en prat der du får hjelp til å si det du vil si. Helsesykepleier kan evt også hjelpe deg med å vurdere om det er andre ting dere må gjøre, om pappa går for langt eller utsetter deg for noe som er ulovlig. Det er godt å ha med en voksen fagperson i slike situasjoner.

Jeg håper virkelig at pappa vil forstå dersom du prøver på nytt å fortelle han hva du syns om at han ikke respekterer dine grenser. Bra du ikke gir deg, men fortsetter å be om respekt for grensene dine. Denne egenskapen vil du ha bruk for resten av livet!  

Jeg har funnet noen artikler som jeg tror du vil ha nytte av å lese. Lykke til. 

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no