Pappa gjør flere ting jeg ikke synes er gøy, hvordan få han til å slutte?

Hei!

Jeg kan godt forstå at du ikke liker måten faren din er på ovenfor deg. Han tuller med alvorlige ting, det kan kanskje føles som at han ikke tar deg på alvor når han holder på sånn? Han bør ta deg mer på alvor enn han gjør nå, og sjekke mer ut hva dine grenser er før han sier og gjør ting som blir ubehagelig for deg.

Faren din bør også ta det at du selvskader på alvor, jeg blir bekymra for deg når jeg leser at du holder på med det. Å skade seg selv er en slags måte å flytte smerten fra innsiden til utsiden på. Har du det vondt på innsiden? Det kan være mange ting som kan gjøre vondt, for eksempel at man ikke føler seg verdifull eller at man har mye stress og tankekjør. Man kan ha dårlig selvfølelse. Uansett hva det er for deg så er det viktig å ta det på alvor, og finne hjelp for den smerten som er på innsiden. Jeg sier litt mer om det lenger ned i svaret mitt.

Når det gjelder det å ta på rumpa/låret, så tror jeg nok at mange foreldre holder på litt sånn som din pappa: De er vant til å behandle barna sine som små koseklumper de kan bestemme over - som da de var yngre. Og så en dag vokser barna opp, og da må foreldre plutselig forholde seg til at de blir store og selvstendige og ønsker mer avstand. Det kan være en vanskelig overgang. Jeg tror at de fleste foreldre ikke mener vondt, men de glemmer seg.

Men selv om det ikke er vondt ment, eller selv om det er et forsøk på tull, så er det ikke greit at pappa fortsetter med det dersom du ikke liker det, eller av andre grunner ikke syns det er tull. For det er bare DU som bestemmer hva du vil at andre skal gjøre med kroppen din.

Vi har alle en intimgrense (hvor nære vi syns det er OK at andre kommer kroppen vår, eller hva andre snakker med oss om av private ting). Når vi opplever at andre går over denne grensen uten at vi har "invitert" dem inn, kan vi kjenne på et ubehag. Det er helt normalt!

Vår intimgrense endrer seg i løpet av livet og selvfølgelig i forhold til hvem vi er sammen med. Da du var yngre var det kanskje mer greit at pappa tullet med deg og kroppen din. Men nå har du blitt 13 år og på vei til å bli ungdom. Da er det normalt om du tar litt mer avstand til foreldrene dine - også fysisk. Det er selvsagt fint og viktig å gi hverandre en klem eller være nære fortsatt. Men det skal være du som styrer når du ønsker fysisk kontakt med pappa.

Du spør hvordan du kan få pappa til å slutte. Mitt første tips er - at hvis han slår deg på rumpa eller tar deg på låret igjen og du kjenner at du ikke liker det, så syns jeg du skal si rett ut at du ikke vil at han skal gjøre det mer. Vær så ærlig og tydelig som mulig. Si gjerne at du skjønner at han kanskje bare vil tulle og ikke mener noe vondt men at DU ikke liker det og at det handler om at du har blitt tenåring. Da tror jeg han vil slutte.

Det samme gjelder egentlig dette med selvskading og at han tuller med det. Du må forklare for han at for deg er det ikke tull. Jeg tror kanskje at pappa egentlig skjønner alvoret men at han blir usikker på hvordan han skal snakke med deg om det. Mange i hans generasjon har ikke et forhold til dette. Jeg tenker at du må hjelpe pappa litt. Du kan si til han at du skjønner at det kan være vanskelig for han å si noe, men at det er et problem du har som du trenger hjelp til. Klarer du å sette ord på den smerten du har på innsiden, kanskje pappa vil forstå mer?

Hvis pappa fortsetter å tulle med alvorlige ting, så syns jeg du skal snakke med en annen voksen i nettverket ditt. Har du andre du stoler på? Andre voksne i familien som er trygge for deg (en annen forelder, en besteforelder, tante/onkel)? Foreldre til en venn?

Hvis du ikke kommer på noen andre i familie/nettverk som du vil snakke med så vil jeg anbefale deg å gå til helsesykepleier på skolen din etter sommerferien, eller på helsestasjon for ungdom (de har gjerne sommeråpent). En helsesykepleier kan masse om familieproblemer, selvskading og om følelser generelt. Helsesykepleier kan også etter hvert hjelpe deg å invitere inn pappa til samtale, slik at du får sagt det du trenger å si - og pappa bedre forstår alvoret. Da har du en "alliert" i helsesykepleier, som kan hjelpe deg å ta tak i situasjonen.

Jeg håper virkelig at pappa vil forstå og respektere deg dersom du ber han slutte å slå deg på rumpa og ta deg på låret - og så klart at han tar dette med selvskadingen på alvor. Det er fint at du er opptatt av å få respekt for grensene dine. Denne egenskapen vil du ha bruk for resten av livet!  

Jeg har funnet noen artikler som jeg tror du vil ha nytte av å lese, de handler om hvordan man kan snakke med foreldre som ikke alltid forstår og de handler om selvskading. Der kan du finne flere tips. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no