Foreldre skjønner ikke grensene mine, og at handlingene deres påvirker meg

Hei!

Jeg kan forstå at måten foreldrene dine behandler deg på går over grensene dine. Du er 17 år gammel, da bør de høre på dine meninger. Du bli respektert når du ikke ønsker at de skal komme inn på rommet ditt eller ikke ønsker å bli tatt på.

Selv om faren din bare "kødder" så bør han ikke ta på deg dersom du opplever det som plagsomt. Det er bare hver og en av oss som bestemmer hva andre skal gjøre med kroppen vår. Foreldrene dine skal ta hensyn til deg og dine grenser, faren din bør slutte å ta på deg når du sier stopp.

Vi har alle en intimgrense (hvor nære vi syns det er OK at andre kommer kroppen vår). Når vi opplever at andre går over denne grensen uten at vi har "invitert" dem inn, kan vi kjenne på et ubehag. Derfor er det helt normalt om du kjenner deg ukomfortabel når faren din kommer inn på rommet ditt og begynner å ta på deg uten at du har sagt det er OK.

Vår intimgrense endrer seg i løpet av livet og selvfølgelig i forhold til hvem vi er sammen med. Da du var yngre var det trolig greit at faren din tullet mer med deg, bestemte mer over deg, og at han kom oftere inn på rommet. Men nå har du blitt 17 år og du er en ung voksen som kanskje snart skal flytte ut. Da er det normalt om du tar litt mer avstand til foreldrene dine - også fysisk. Det er selvsagt fint og viktig å ha nærhet i familien. Men det skal være du som styrer når du ønsker fysisk kontakt med foreldrene dine. 

Hvis faren din begynner å ta på deg på en ubehagelig måte igjen så syns jeg du skal si ifra ennå mer tydelig til han. Kanskje du skal si ifra en gang utenom at han gjør det, en gang dere er sammen og det er rolig og dere er venner. Si rett ut at du ikke vil at han skal gjøre det mer nå som du har blitt så gammel som 17 år. Vær så ærlig og tydelig som mulig. Si gjerne at du skjønner at han sikkert bare vil tulle og ikke mener noe vondt men at DU ikke liker det. Da tror jeg han vil slutte.

De fleste ungdomsforeldre sliter litt med å tilpasse seg. De er vant til å bestemme over barna sine og fortelle dem hva som er rett og galt. Men så en dag vokser de opp, og da må foreldre plutselig forholde seg til at de blir store og selvstendige og ønsker mer avstand, og ønsker andre grenser. Dette kan ta tid, og foreldre trenger mye tilbakemeldinger på hvordan de bør gjøre ting. Så vær tålmodig med foreldrene dine. Si gjerne at du syns det er fint at de bryr seg men at du vil de skal høre litt mer hva du vil og mener før de kommer med sine meninger til deg.

Jeg håper virkelig foreldrene dine vil forstå og respektere deg dersom du ber dem om dette.

Jeg håper også faren din vil slutte å ta på deg for "kødd". Det er fint at du er opptatt av å få respekt for grensene dine. Denne egenskapen vil du ha bruk for resten av livet!  

Jeg har funnet noen artikler som jeg tror du vil ha nytte av å lese, de handler om hvordan man kan snakke med foreldre som ikke alltid forstår. Der kan du finne flere tips. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no