Hvordan få foreldrene til å forstå at jeg bør droppe ut av studiet?

Hei! Jeg forstår at dette er vanskelig for deg. Jeg synes absolutt at det er viktig at du tar vare på din mentale helse. Hvis du ikke har det noe bra, så er det viktig at man undersøker hva som gjøre at man har det sånn. Her leser jeg jo at det er studiet som ikke passer deg, og da kan det være bra å tenke over hvordan man kan løse det på best mulig måte. Husk at du er jo eksperten i ditt eget liv, og det er bare du som vet hva som er best for deg. Samtidig så kan det være greit å lytte til noen kloke hoder også.

Her tror jeg det er lurt om du tar kontakt med studierådgiver på skolen din. Hen kan hjelpe deg. Her kan dere også snakke om hvordan du kan gå fram med foreldrene dine, og fortelle dem hva du tenker og føler.
Så tenker jeg at vi kan prøve å se det fra foreldrene dine sin side også. Kanskje de da kan forstå deg bedre og? Foreldrene våres har jo levd en stund lengre enn oss, og vet at vi kanskje kan endre mening etterhvert. Kanskje det er en trygg og god utdanning, de tenker at deres datter kan passe til? Kanskje tenker de at det kan være at det blir bedre etter hvert? Jeg prøver ikke å overtale deg her, jeg mener bare å belyse noen av vinklene de kanskje kan sitte inne med.

Selv om du kjenner på at det ikke passer, så er det greit å ta noen kloke steg. Jeg tror at for å prøve å få de til å forstå deg, så bør du også vise at du prøver å forstå dem. Når du gjør det, da kan du også åpne opp for at de kan sette seg mer inn i din situasjon. Altså invitere og involvere dem i hvordan du har det, i stedet for å kjempe og forsvare. For det blir en lang og kjedelig kamp, med en del misforståelser på veien.

Om det er slik at du kjenner at det er det sosiale, ensomheten, og det at du ikke har fått “et liv” der ennå, så finnes det løsninger på det. Om det er slik at du kjenner at dette er totalt feil for deg, og at du ikke ser for deg jobbe med noe sånt i framtiden - da skjønner jeg godt at du ønsker å droppe ut og heller finne en bedre vei for deg. Hva med å finne ut av hva du heller vil gjøre, nå, om en stund, og i framtiden. Når du har lagt en plan og vet hvordan du skal gjøre det, så blir det lettere for mamma og pappa å heie på deg. Jeg leser at de tror at du hadde blitt en god lærer, men jeg er sikker på at de tenker at jenta si er god på så mye mer. Vis dem hva som er viktig for deg, og hvis de ikke forstår, så gjør det som er best for deg, og din mentale helse. Så lenge du forstår deg selv, så er det nok tenker jeg. Avsluttningsvis så tenker jeg at uansett hva du velger å gjøre, så kan det være greit å snakke med en voksen, som ikke er foreldrene dine om hvordan du har det og hva du tenker på. Helsestasjon for ungdom kan også være til hjelp her, eller en lærer på skolen. Jeg heier på deg! Masse lykke til! <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.