Spørsmål og svar

Jente, 17

Jeg har en venn med samme diagnose som meg og vi er bestevenner! Vi har felles interesse med at vi er veldig glad i å sy og strikke osv… Vennen min går ikke på skole, tror heller ikke hun er interessert i noen andre enn meg. Vi har begge Aspergers. Vi møtes også sjeldent. Tror vennen min ellers ikke har noe annent å drive med på fritiden. Hun har også sosialangst så hun er redd for å gå ut. Hun vil ikke være så ofte sosial siden det kan være litt krevende for oss begge, men som jeg selv har erfart hjelper det ikke å bare ikke gjøre ting som er vanskelig. Burde jeg være bekymret for vennen min? Jeg har prøvd å skrive til henne på meldinger, men da svarer hun ikke. Savner henne, og håper alt er bra med henne. Hun blir veldig lett irritert også så håper hun har det godt inni seg. Det eneste jeg vet er at hun er aktiv i en kirke, men sånn ellers. Kan det være at det er best sånn det er?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Venninnen din er heldig som har en bestevenn som deg. Som tenker at dere passer sammen og at dere har funnet sammen fordi dere har så mye felles. Og så bekrymrer det deg at hun har så lite nettverk.

Personer med Asperger er like forskjellige som det er mennesker med Asperger. Det finnes mange fellestrekk, det er sånn diagnosen blir satt, allikel er de svært forskjellige.

Derfor tror jeg venninnen din kanskje liker det sånn? Det er jo ikke som at du ikke har prøvd. Du har spurt henne, du har invitert henne og sendt meldinger til henne, da svarer hun ikke. Det kan for meg høres ut som at kontakten hun har med deg er hun godt fornøyd med og har ikke så mange andre behov.

Hvis du ikke har vært med til menigheten hun tilhører, så kan det også være at hun har et godt nettverkt der?

Jeg tror ikke det er grunn for bekymring. Neste gang dere treffes kan du jo fortelle henne at du bekymrer deg litt for henne og derfor hadde du satt pris på at hun svarer på meldingene du sender. Sånn at du kan være litt mindre bekymret.

Du kan gjerne snakke med helsesykepleier på skolen din. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 7.3.2022