Får ikke ha kjæreste. Hva skal jeg gjøre?

Hei,

Dette høres ut som en vanskelig situasjon for deg. Det er bra at foreldre dine lar deg snakke om hva du føler. Det er samtidig trist at du opplever at de ikke stoler på deg lenger, at de nekter deg å møte kjæresten din og at de overvåker hvor du går. Det gjør sikkert vondt å bli nektet å være sammen med denne viktige personen i livet ditt og oppleve at foreldrene dine ikke helt forstår situasjonen din?

Har du snakket med foreldrene dine om hvorfor de ikke ønsker at du skal ha kjæreste? Handler det om at de ønsker å beskytte deg, at de ikke kjenner kjæresten din eller handler det kanskje om familiens rykte og en bekymring for hva andre de kjenner skal tenke om deg og familien din om du får deg kjæreste? Tror du det er mulig for foreldrene dine å møte kjæresten din for å bli litt bedre kjent med ham?

Noen foreldre har holdninger som gjør dem veldig negative til kjæresteforhold før ekteskapet. Andre kan tenke at jenter og gutter ikke skal være alene sammen. Har du opplevd noe tidligere i livet som gjør at de er ekstra opptatt av å vite hvor du er til enhver tid? Uansett hva familien din begrunner avgjørelsen sin med så er det viktig at du vet at du har rett til å bestemme over ditt eget liv fra du er 18 år.

Har du forresten hørt om negativ sosial kontroll? Negativ sosial kontroll er for eksempel frihetsbegrensninger som overvåking, press, kontroll eller tvang som utøves for å få noen til å oppføre seg på en bestemt måte. Av og til kan strenge regler bryte med unges rettigheter, for eksempel hvis de ikke får gå kledd som de ønsker, bestemme over egen kropp eller bli hørt om saker som angår deres privatliv og fremtid. Unge som opplever negativ sosial kontroll kjenner av og til på ensomhet, frustrasjon og håpløshet over at noen andre bestemmer over livet deres. Du skriver at de kjefter på deg når du ikke lar familien din følge med på hvor du er på mobilen. Er du bekymret for hvordan foreldrene dine hadde reagert om de visste at du fortsatt har kontakt med kjæresten din? Du trenger ikke å stå i dette alene, og det er flere du kan ta kontakt med.

Noen ungdommer trenger hjelp av for eksempel barnevernstjenesten eller et familievernkontor for å forandre situasjonen sin. Andre får god støtte av en rådgiver eller helsesykepleier på skolen. Det virker som du allerede snakker med familien din om at denne situasjonen er frustrerende for deg. Av og til tar det tid og mange samtaler før foreldre og ungdommer forstår hverandre og holdninger endres. Andre ganger blir reglene strengere jo eldre ungdommen blir. Dette kan gjør en vanskelig situasjon enda vanskeligere. Da er det viktig at du vet at det er mange steder å få hjelp og støtte.

Jeg heier på deg.

Hilsen Minoritetsrådgiver (ung.no) i samarbeid med ung.no