Jeg har anoreksi, men vil ikke bli kvitt den.

Jente, 13

Hei. Jeg er helt sikker på at jeg har anoreksi, eller jeg har ikke vært i kontakt med noen som helst om det da. Når jeg "evt" kommer i behandling mister jeg jo etterhvert spiseforstyrrelsen. Det er alt jeg har. Etter at den er over har jeg INGENTING å leve for. Jeg går på skolen, kommer hjem, har ingen ting å gjøre (jeg trener nå, så). Jeg har sluttet på alt av aktiviteter. Jeg hater meg selv, og hater at foreldrene mine skal bruke penger på at jeg skal leve (klær, strøm, mobilen jeg skriver fra nå). Jeg ble forelska i en fagarbeider på skolen, hun sluttet for et halvt år siden, og jeg er sikker på at det er derfor jeg har anoreksi. Da hadde jeg henne, nå har jeg ingen og ingenting! Jeg har en god venn, men jeg har begynt å vokse ifra henne, så det virker ikke like godt som før å være sammen. Jeg orker ikke å være glad, jeg orker ikke å leve, men jeg vil heller ikke dø! Hva skal jeg gjøre...? Tusen takk for at dere tar dere tid til å svare til meg, som ikke fortjener annet enn å dø.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Det er leit å lese om hvordan du har det. Jeg synes ikke du skal være alene om dette. Du trenger noen som kan være der for deg slik at du ikke blir så ensom.

Du vil få det bedre etterhvert. Selv om alt nå virker vondt og leit så vil det ikke være sånn for alltid. Livet kan bli veldig godt igjen. I behandling av spiseforstyrrelse er behandlerne også opptatt av hvem du er uten spiseforstyrrelsen og du vil få hjelp til å se at du kan få et fint liv uten sykdommen.

Det beste hadde vært om du klarte å vise det du skriver til ung til en annen voksen. Du kan vise det til foreldrene dine eller til helsesykepleier. Det er også mulig å skrive ned deler av det du skriver slik at de voksne rundt deg forstår at du er ensom og at du trenger støtte og hjelp.

Anoreksi er en vond sykdom. Lite mat fører til at man får flere vanskelige tanker og følelser. Ting som er vondt blir forsterket når kroppen får i seg for lite energi.

Det er veldig vanlig å tenke at man både vil ha og ikke vil ha hjelp til spiseforstyrrelsen. Spiseforstyrrelsen kan på en måte bli en slags trygghet.

Det finnes god hjelp og det er mulig å få det bra igjen.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese og en nettside som er fin for ungdom som strever med spiseforstyrrelse: SpiseMOT

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser

Besvart: 10.3.2024