Jeg har det vanskelig hjemme, hva kan jeg gjøre?

Hei du!

Så fint at du skriver hit til ung.no. Du forteller om flere ting som høres vanskelig og alvorlig ut.

Pappa har ikke lov til å slå deg på rumpa eller kose med deg uten at du er med på det. Her kan du si tydelig fra om at du ikke liker det, og be ham slutte med det. Du bestemmer over deg selv og din kropp, det er viktig. Hvis han ikke hører på deg, så er det mitt råd at du snakker med en voksen du har tillit til og som kanskje kan snakke med ham? Du kan også snakke med helsesykepleier om dette og be om flere råd. Hun har taushetsplikt, og går ikke videre med saken uten ar dere er enige om det.

Du forteller også om andre, vanskelige ting. Jeg skjønner godt at det er tøft å være uten telefon i perioder når man er 14 år. Det samme gjelder det at foreldrene dine ikke lar deg velge venner eller treffe dem når du vil. Dette kalles sosial kontroll, og er ikke greit. Religion er en personlig sak som man kan velge i Norge uavhengig av hva foreldrene tror på.

Dine foreldre tror kanskje at de beskytter og hjelper deg ved å være så strenge. For meg høres det ut som om resultatet blir at de glemmer å høre på deg og at dere får dårlig kontakt.

Finnes det voksne i familien eller nettverket deres som du kan snakke med og som kan nå inn til foreldrene dine? Hvis ikke, så må du søke hjelp andre steder. Jeg forstår at dette kan være vanskelig, at du kan være bekymret for konsekvensene og kanskje kjenne deg lite lojal mot familien. Samtidig er det de som utsetter deg for helt urimelige regler og grenser.

Jeg skjønner godt hvis du trenger å bruke litt tid på dette. Det at du skriver hit kan være et første skritt. Så håper jeg at du kan snakke med kloke voksne om situasjonen. Du kan også ringe eller chatte med Alarmtelefonen for barn og unge.

Du er velkommen til å skrive hit på nytt også.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no