Vennene mine spør om det går bra, men jeg tørr ikke si hva det er.

Jente, 15

Hei, jeg har i det siste vært litt nedenfor. Mange av vennene mine spørr om det går bra, men jeg sier alltid ja. For jeg tørr ikke si hva det er. Mamma og pappa skilte seg for et år siden og det gikk greit i starten, til mamma fant seg en annen for en liten måned siden. Pappa hater det og lag det gå utover meg og lillebroren min og dette gjør noe med meg. Jeg sliter med overtenking men alt er i hodet mitt. Jeg tørr ikke snakke om min psykiske helse til noen. I tillegg har jeg veldig dårli selvtillit og 0 selvfølelse. Jeg føler meg ikke pen nok og dette gjør det bare enda vanskeligere. Vennene mine merker at det er noe men når jeg alltid sier det går bra slutter de å spørre. Før var jeg veldig pratsom, nå snakker jeg nesten ingen ting lenger. Jeg er alltid i min egen verden med mine ekle tanker. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at jeg skal få det litt lettere. Nå er det eneste jeg vil, å bare være hjemme alene inne på rommet mitt fordi mitt «sosiale batteri» er tomt. Hva gjør jeg?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om hvordan du har det.

Det er vondt å se at en av de du er mest glad i har det så vondt og vanskelig.

Jeg forstår at det helt sikkert er kjempetøft det pappaen din opplever nå. Kanskje er han så mye i den smerten, at han ikke forstår hvor vanskelig dette er for deg og lillebroren din?

Selv om du helst ikke vil snakke om det, så tenker jeg likevel det er veldig viktig at han får vite hva det gjør med dere. Hvis du ikke vil si det selv, kanskje du kan få hjelp av noen andre i familien eller f.eks. helsesykepleier på skolen?

Det som skjer mellom de voksne, skal ikke gjøre hverdagen din så vanskelig som det har blitt nå.

Ved å ikke fortelle noen, ikke fortelle vennene dine når de merker at det er noe, så blir det tyngre for deg å bære på. Jeg tror det vil være til stor hjelp for deg om du klarer å være litt åpen med vennene dine og andre. Det er jo ikke din skyld det som skjer hos de voksne, men det påvirker deg i veldig stor grad.

Å bære på en hemmelighet er tungt og ensomt, ved å være åpen risikerer du nærhet og trøst fra andre. Det trenger du!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 13.3.2024