Jeg føler meg dårlig og slem om jeg ikke deler like mye med pappa

Hei!

Så fint at du skriver til ord og setter ord på dette. Det høres ut som du er omsorgsfull og bryr deg mye om andre og hvordan de har det, og det er en veldig fin egenskap.

Det er helt naturlig å kjenne på skyldfølelse eller dårlig samvittighet når du føler at du kanskje ikke gjør noe helt «riktig» eller ikke gir like mye oppmerksomhet til begge foreldrene dine. Men jeg vil si at det du beskriver ikke gjør deg slem. Du gjør det beste du kan, og det er helt greit og mer enn bra nok!

Det er også forståelig at du synes det er vanskelig når pappaen din virker litt kort i meldinger, og at det får deg til å føle at han kanskje ikke bryr seg like mye som du håper. Det kan være at han har en annen måte å vise følelser på, eller at han ikke helt vet hvordan han skal uttrykke seg. Det betyr ikke at han ikke bryr seg, selv om det kan føles sånn.

Det er veldig fint at du allerede har snakket med ham om hvordan du opplever det når han svarer på meldinger. Det viser at du er åpen og ønsker å forstå hverandre bedre. Kanskje du også kan snakke med ham om den dårlige samvittigheten du kjenner på? Det kan hjelpe, og han kan kanskje støtte deg og trygge deg på at du ikke gjør noe galt eller er slem.

Grunnen til at du kanskje føler deg dårlig eller slem etterpå, kan være at du har et ønske om å gjøre alle glade og føle deg rettferdig overfor begge foreldrene dine? Det er en fin tanke, men det er samtidig viktig å huske på at du ikke trenger å bære ansvaret for andres følelser og skal ikke ha ansvar for at foreldrene dine har det bra. Du kan ikke alltid kontrollere hvordan andre reagerer, og det er helt normalt å ha bedre kontakt med den ene forelderen i visse situasjoner..

Kanskje det kan hjelpe deg å minne deg selv på at det er lov å være seg selv og gjøre det som føles riktig for deg i øyeblikket. Du gjør ingenting galt ved å snakke med mamma først eller føle deg mer åpen med henne. Mange barn og unge har det slik, og det er også slik at noen foreldre er bedre til å snakke om følelser enn andre. Samtidig kan du fortsette å være ærlig med pappa og forklare hvordan du opplever ting, som du allerede har gjort.

Det viktigste er at du gjør ditt beste, og det er mer enn godt nok. Du er ikke slem, du er bare en ungdom som prøver å navigere følelser og relasjoner. Og det kan være vanskelig til tider. Det viser hvor mye du bryr deg. Du er allerede på god vei ved å reflektere over dette og snakke om det. Snakk også gjerne med foreldrene dine om dette, eller helsesykepleier på skolen.

Ta vare på deg selv, og minn det selv på at du er verdifull akkurat som du er!

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier