Sjenert og synes det er vanskelig som lærling

Jente, 18

Hei i august begynte jeg som barne og ungdomsarbeider lærling på en vgs på en tilrettelagt avdeling. Starten gikk ganske bra med tanke på at dette er min første ordentlige jobb utenom praksis i skolen før. Jeg er generelt en introvert og sjenert person når jeg ikke kjenner folk og alle kollegaene mine kjenner hverandre godt fra før, jeg føler jeg ikke passer inn både mtp aldersforskjellen og siden jeg generelt er sjenert. Trodde d skulle gå ganske bra i starten men har jobbet her i knapt et halvt år og klarer liksom ikke å åpne meg og bli ordentlig sosial. I matpausene setter jeg meg alltid på pauserommet med de andre men sier knapt noe og føler meg liten og dum. Det var litt lettere i starten da det var lett å stille spørsmål om vanlige ting for å bli kjent, men nå snakker de bare om «voksenting» jeg ikke kan relatere til og det ender opp med at jeg bare sitter der og ser dum ut, jeg vil gjerne fullføre de to årene her men lurer på åssen d skal gå hvis d fortsetter sånn her Tips? :(

Svar

Hei

Jeg skjønner at dette er vanskelig. Noen er mer sjenerte enn andre. Først og fremst er det viktig at du aksepterer deg selv som du er. Det går naturligvis an å jobbe med at du er sjenert.

Som du selv sikkert veet vil det koste litt i starten, men når du har gjennomført det og ser at det gikk bra vil det være en seier for deg.

Bestem deg for å snakke i pausen. Prøv rett og slett å gi av deg selv. Selv om det er voksenting kan du delta. Lytt til de andre og kommenter hva som blir sagt eller snakk videre på samme tema. Ta små steg. Vær stolt av deg selv hver gang du har tatt initiativ til å snakke i i pausen. Fortell litt om din hverdag eller spør om deres hverdag.

Ha en positiv monolog med deg selv der du bare fremhever dine gode sider. Foreksempel si til deg selv; jeg klarer å bli kjent med andre, det jeg sier er bra nok, jeg gjør mitt beste eller noen andre setninger som passer.

Du må trene for å stå imot din egen trang til å trekke deg når du har lyst å snakke eller bli bedre kjent med de du jobber sammen med.

Oppsøk situasjoner der du må ta initiativ til en samtale. Hvis du kjenner at det blir vanskelig så prøv å bli i situasjonen. Det trenger ikke å være perfekt. Du holder på å øve deg, og da må du akseptere at det ikke går glatt hele tiden. Når du har klart det, så kjenn på stoltheten over at du ikke smatt unna, men sto i det selv om det ikke var så lett. Jo mer trygg du blir i situasjonen jo mer vil du klare å være deg selv. Når dette går bra vil du mest sannsynlig heller ikke være så sjenert som du er nå. Da har du øvd deg på at det ikke er "farlig" å snakke selv om det føles vanskelig.

Ikke gi opp. Bestem deg for at du skal klare lærlingetiden. Når du begynner å jobbe må du jobbe med all slags aldre. Det er en del av livet.

Finn deg dine som du liker å sitte med. Da kan også samtalen gå lettere etterhvet.

Snakk også med de som jobber med lærlinger. Vær ærlig om hva som er vanskelig. Kanskje de også kan hjelpe deg slik at du får det bedre.

Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 8.1.2025