Jeg er sjenert overfor voksne.

Hei

Det er mange som kjenner seg veldig sjenerte, spesielt i ungdomstiden. Hvor sjenert man kjenner seg kan være avhengig av flere ting, som for eksempel hvem man er sammen med, hvilken situasjon man er i. Du skriver at du kun er sjenert for voksne folk.

Først og fremst tenker jeg at det kan være greit å snakke med faren din om at du er sjenert, og at du ikke tør å snakke med de på jobb. Da vet han hvordan du har det.

Så tenker jeg at du kan øve deg på å bli mindre sjenert overfor voksne. Det er en treningssak. Bestem deg for at du skal snakke med noen av de du jobber sammen med. Det trenger ikke å være så stort i starten. Når du har gjennomført det og ser at det gikk bra vil det være en seier for deg.

Ta små steg. Vær stolt av deg selv hver gang du har tatt initiativ til å snakke. Ha en positiv monolog med deg selv der du bare fremhever dine gode sider. For eksempel si til deg selv; jeg klarer å bli kjent med andre, det jeg sier er bra nok, jeg gjør mitt beste eller noen andre setninger som passer.

Oppsøk situasjoner der du må ta initiativ til en samtale de dagene du er på jobb. Dette er en fin treningsarena. De vil nok ditt beste, og jeg tror du vil oppleve mestring med en gang du begynner å prate med de.

Øv deg gjerne på en samtale som du er komfortabel med, og spør gjerne om de oppgavene du skal gjøre. Det er en fin inngangsport til å snakke mer. Hvis du kjenner at det blir vanskelig så prøv å bli i situasjonen. Det trenger ikke å være perfekt. Du holder på å øve deg, og da må du akseptere at det ikke går glatt hele tiden. Når du har klart det, så kjenn på stoltheten over at du ikke smatt unna, men sto i det selv om det ikke var så lett.

Jo mer trygg du blir i situasjonen jo mer vil du klare å være deg selv. Når dette går bra vil du mest sannsynlig heller ikke være så sjenert som du er nå. Da har du øvd deg på at det ikke er "farlig" å snakke selv om en ikke kjenner personene fra tidligere.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no