Jeg har vært på bedringens vei fra anoreksi, er redd for å skuffe alle.

Hei.

Det er veldig vanlig at behandling av anoreksi går litt opp og ned. Dette vet BUP veldig godt og det er viktig at du deler de vanskelige tankene med dem.

Du er egentlig litt heldig som fikk det slik du beskriver nå når du er i behandling. I den fasen du er i nå er det viktig å gjøre seg erfaringer om hvordan man skal håndtere at spiseforstyrrelsen blir sterkere igjen. Når du og foreldrene dine snakker med BUP om dette så kan dere sammen lage en plan på hvordan du skal håndtere eventuelle tilbakesteg som kan komme fremover.

Nå trenger du litt ekstra støtte og dele de spiseforstyrrede tankene som har kommet tilbake. Kanskje trenger dere å sette av noen uker hvor du får litt ekstra støtte igjen. Du kan se på det som et lite prosjekt hvor dere er i Fase 1 igjen. Det er ikke det samme som at alt har gått tilbake til slik det var før. Du og foreldrene dine har masse erfaringer som dere nå kan bruke og iverksette i handling.

Det verste du kan gjøre er å ikke snakke om dette, da vil tankene kanskje forverre seg og du blir så ensom. BUP og foreldrene dine vil bli like stolte av deg når du klarer å si at du ikke har det så bra. Det viktigste for BUP og foreldrene dine er at dere klarer å ha en åpen dialog slik at de kan legge opp en behandling som er best mulig for deg.

Jeg anbefaler deg å si til BUP og foreldrene dine at spiseforstyrrelsen er sterkere nå. Du kan si at du er lei deg for det og at du er redd for å skuffe dem. Dette vil hjelpe deg til å få den støtten du trenger nå.

Om du synes det er vanskelig å snakke om dette kan du vise dette innlegget fra UNG.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser