Jeg strever med spiseforstyrrelse, vil snakke om det. Men ikke få hjelp.

Hei.

Det er leit å lese at du strever med spiseforstyrrelse og at du ikke vil snakke om det. Spiseforstyrrelse kan bli en veldig ensom sykdom fordi man ikke ønsker innblanding.

Jeg har møtt mange som strever med spiseforstyrrelse og flere har hatt det slik du beskriver at de har ønsket å være i fred med spiseforstyrrelsen. Det er først når de har snakket om det vanskelige at de har sett at det er hjelpsomt.

Det finnes chatter og hjelpetelefoner. Kanskje kan det hjelpe deg å kontakte ROS eller SPISFO, to brukerorganisasjoner som hjelper de som strever med spiseforstyrrelse. Der kan du snakke med noen som har erfaring med spiseforstyrrelse slik at du ikke blir så ensom.

Vi i ung må anbefale deg å snakke med psykologen din også. Det er fordi vi vet at spiseforstyrrelse er en sykdom som det er viktig å få hjelp til å komme ut av.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser