Jeg vil bare dø av spiseforstyrrelsen.

Hei.

Det er leit å lese at du har det så vanskelig. Du trenger hjelp og støtte fra de voksne rundt deg. Det er vondt å streve med spiseforstyrrelse. Og det blir ekstra vanskelig når du også har andre ting du strever med.

Det finnes hjelp og selv om behandlingen ikke virker nå så vil du få det bedre etterhvert. Enten kan du prøve ut en annen type behandling eller du må fortsette den behandlingen du har nå. Det som ikke fungerte for litt siden kan begynne å fungere når det har gått litt tid.

Jeg tenker at du egentlig vil ha hjelp om du ikke hører på spiseforstyrrelsen. Du fortjener å få hjelp og oppfølging, og det er sykdommen får deg til å tenke annerledes. Du kan gjøre deg selv og BUP fornøyd om du følger behandlingen. Det er spiseforstyrrelsen som ikke vil deg vel og det er de tankene som plager deg til å stå imot behandlingen. Gir det mening for deg å tenke sånn? For noen hjelper det å tenke sånn, andre kan føle at det blir unaturlig å skille seg selv fra spiseforstyrrelsen. Jeg møter mange ungdommer som sier at de klarer å skille seg selv fra spiseforstyrrelsen når de har blitt friskere, men at det er vanskelig når de er på sitt sykeste. Siden du nå går ned i vekt er det sannsynlig at spiseforstyrrelsen er sterk. Da er det vanskelig å skille den fra deg.

Jeg anbefaler deg å snakke med dem rundt deg om hvordan du har det. Fortell behandlerne dine om hvor vanskelig du har det nå.

Spiseforstyrrelsen skal ikke få ta livet ditt. Du kommer ut av dette etterhvert.

Jeg ønsker deg lykke til videre og håper du klarer å ta imot hjelp snart.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser