Har flyttet hjemmefra, og gråter hver gang jeg kommer hjem til meg selv.

Hei. Så fint du skriver til oss.

Savn er hjernens måte å fortelle oss at noen er viktige for oss. Så egentlig er savn en fin ting og, selv om det kan kjennes vondt der og da. Det er en stor omvelting i livet å flytte hjemme fra. Og det er helt vanlig at man både lengter hjem, og kanskje til og med angrer litt på at man flyttet i begynnelsen. Samtidig er det helt naturlig at man flytter etter hvert som man blir eldre.

Når du har vært hjemme hos mamma, og så kommer tilbake til der du bor nå, kanskje alene, er det ikke så rart at følelsene tar litt overhånd. Du kjenner på savn, og kanskje også på tomhet og ensomhet. Prøv om du kan lage deg en plan for de første timene etter du kommer tilbake? Ha en avtale med en venn, dra å tren, se en koselig film, eller gjøre noe annet hyggelig, slik at du ikke blir overveldet av savn.

Det er veldig fint at du og mamma har et så nært bånd. Det er verdifullt. Men hvis savnet ikke har blir noe lettere, mange måneder etter at du har flyttet, syns jeg du skal gå å snakke med noen om det. Du kan for eksempel få en time på helsestasjon for ungdom.

Når savnet og hjemlengselen kommer kan du også prøve disse tipsene:

• Bestem deg for å ta tiden til hjelp (det er ofte verst i starten)
• Vær sosial, ta kontakt og vær med på ting som skjer, men ikke fest for hardt
• Få på plass gode arbeidsrutiner
• Lag det koselig på hybelen
• Få på plass gode regler for bofellesskapet allerede fra begynnelsen av
• Øv på å trives i eget selskap
• Ring eller send meldinger hjem, men ikke så ofte hvis det gjør hjemlengselen verre
• Tenk "gleder meg til å ses igjen" i stedet for "savner dere"
• Ha gode vaner for søvn og spising
• Driv med fritidsinteressene dine på det nye stedet også
• Hvis du syns ting er litt vanskelig; Prat med en venn, en fadder, en studentrådgiver eller en i studenthelsetjenesten

Les gjerne artiklene under også.

Lykke til.

Vennlig hilsen Helsesykepleier