Mine foreldre liker ikke min kjæreste pga. hennes dyskalkuli ...
Gutt, 19
Hei, jeg har skrevet mange ganger til dere løpet av siste året. Mine foreldre liker ikke min kjæreste pga. hennes dyskalkuli (mattevansker). Jeg flyttet til henne fordi jeg ville og har bodd her i siden sommer. Har snakket med foreldrene mine om at de må sette pris på at jeg og kjæresten min kommer på besøk i helger og ukedager sammen, men de vil jeg kun skal komme alene hele tiden. Selv om jeg jeg fortalt dem at jeg er redd etter at min far sendte en ekkel melding i høst som han ikke sa unnskyld til og ringte meg her om dagen på en ubehagelig måte uten å si unnskyld. Moren min kom på besøk for å snakke og det virker kun som om hun mener faren min har det vanskelig og at det er en unnskyldning for at han sender stygge mld og telefoner. Dette er veldig urettferdig ettersom hun ikke hører på det jeg har å si angående hvor vanskelig jeg har det for tiden og jeg har snakket med dem 2-3 ganger. Både jeg og kjæresten min sliter psykisk nå pga. mine foreldre.
Svar
Hei, og takk for at du skriver til ung.no!
Jeg er en av de som har svart på spørsmål fra deg tidligere, og jeg er lei for å høre at det ikke har bedret seg etter at du flyttet til kjæresten din. Som jeg skrev sist så er det viktigste at du er fornøyd med dine valg både av kjæreste og karriere. Om du er lykkelig, så burde også foreldrene dine være lykkelige på dine vegne.
Det er ille at det nå har gått så langt at også du sliter psykisk. Jeg tenker at det er helt nødvendig at dere søker hjelp av noen profesjonelle. Du har ved flere anledninger forsøkt å snakke med foreldrene dine uten at det hjelper, og at de sier at du bare kan komme på besøk uten kjæresten din er ikke greit.
Det er heller ikke greit at faren din sender stygge meldinger og er ubehagelig i telefonen. Du skal ikke finne deg i det selv om han er faren din. Gi beskjed om at det er uakseptabelt, og at du blokkerer nummeret hans om det ikke slutter. Det er ingen unnskyldning at han har det vanskelig. Han må oppføres seg hyggelig mot andre uansett om han sliter selv.
Jeg tror du må være tydeligere med foreldrene dine og sette ned foten. Om der skal ha kontakt må den være hyggelig og respektfylt, ellers gjør kontakten med skade enn glede. Det er vondt å kutte kontakten med foreldre for en periode, men det som foregår nå er også vondt, og det kan ikke fortsette.
Mitt råd til deg er å ta kontakt med din nærmeste helsestasjon for ungdom. Der kan der begge få hjelp. Ofte har de psykiatriske sykepleiere og/eller psykologer tilknyttet helsestasjonen, og uansett har de oversikt over andre hjelpetjenester i kommunen.
Om dere ikke har helsestasjon for ungdom i nærheten, kan du ringe til familievernkontoret. Der kan dere få hjelp tal samtaler og forhåpentligvis løsning på problemet.
Masse lykke til!
Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no
Besvart: 6.3.2022
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

