Syntes det er vanskelig hjemme og føler meg i veien og til bry

Jente, 13

Jeg er veldig ung og gjør dumme ting uten at jeg tenker på det, eks jeg ble tatt og anmeldt for å stjele, jeg angrer mye og tenker veldig mye på hvor lettere det kunne ha blitt hvis jeg bare ikke hadde tatt noe. Faren og moren min er vel veldig skuffet, og det er jeg vel selv. Jeg prøver å endre meg selv for dem, jeg er veldig takknemlig for tingene de har gjort for meg, men noen ganger føler jeg de går veldig imot meg. De sier at vi skal glemme det som hadde skjedd, akkurat det jeg gjør, men plutselig så er jeg tilbake der hvor jeg glemmer, så jeg drar ut imens jeg er husarrest. De finner ut blir helt kokos og sier masse ting der hvor jeg vet de ikke mener, men gjør fortsatt vondt, eks ''du gjør at familien vår blir ødelagt, jeg har fått nok av deg det er så nære at jeg drar fra dere på grunn av deg'' sier pappa. Og ja akkurat de ordene var det han sa. Det gjør at jeg føler meg ubrukelig, dum, sint, etc. det gjør at jeg har lyst å bli borte så jeg kan stoppe å ødelegge for folk.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!
Dette var det ikke noe gøy å lese at du kjenner på og at du kan ha det vanskelig hjemme.
For det første, i det du skriver her opplever jeg at du tar mye ansvar for de feilene du gjør. Du kan be om unnskyldning, og du kan ha samtaler med mamma og pappa om hvordan ting kan bli vanskelig. Og dere forsøker å legge det bak dere og se fremover. Det virker det som mamma og pappa blir veldig fortvilet når du etter at dere har hatt en god samtale, gjør noe annet enn det dere ble enige om - og for eksempel stikker hjemmefra mens du har husarrest..

Mitt beste råd er å fortsette å snakke med mamma om de tingene du kjenner på. Kanskje du kan vise dem det du skrev her? Sette ord på hvordan du ønsker å gjøre endringer og ta mer ansvar, samtidig som du kan bli veldig lei deg når for eksempel pappa sier slike ting som du skrev i spørsmålet. Forklar at du kan forstå at de blir fortvilte, samtidig som du trenger hjelp til å fortsette fremgangen og ønsket ditt om å gjøre gode valg.

Jeg er helt sikker på at mamma og pappa er veldig stolt av deg og glad for alt du gir til familien. Så virker det som de også er slitne og fortvilte på dine vegne fordi de så gjerne ser at du har det bra og gjør gode valg for livet ditt. Og at de da kan si ting som sårer deg veldig. Der har jeg god tro på at de kan forstå at det er sårt for deg, og forklare deg at de virkelig ikke mener det slik og at de også kan beklage det som har blitt sagt fra dem.

For oss foreldre er så viktig at barna våre har det bra, og at de sikkert over alt på denne jord håper at du fortsetter med gode valg fremover. Derfor, som nevnt: snakk med mamma og pappa om hvordan du har det. Sett ord på hvordan du syntes dette er vanskelig. Sett ord på at du ønsker å gjøre bedre valg. Og sett ord på at du blir såret og kan føle deg til bry. Alt dette er det viktig for dere å familie å snakke om. Og at de kan støtte deg i det som er vanskelig. Og at de kan fortsette å sette krav til deg, samtidig som de viser deg omsorg og kjærlighet.

Ønsker dere masse lykke til.

Hilsen psykolog ved et familievernkontor

Besvart: 18.1.2023