Oldefar døde foran øynene mine, trengte å si det.

Hei!

Så fint at du deler noe så sårt og vondt. Jeg føler med deg.

Det å miste de vi er mest glad i er noe av det aller vondeste vi mennesker opplever gjennom livet. Det å elske/være dypt knyttet til noen fører også til at deg gjør svært vondt når vi må skilles ved døden.

Det er heldigvis slik at vi mennnesker deler denne smerten med hverandre slik at vi kan få medfølelse, støtte og omsorg fra hverandre når det står på som verst. Noen ganger trenger vi ikke å prate - vi trenger gjerne bare en klem, et nikk, et smil. Vi kan også ha nytte av å være sammen rundt et måltid eller en gåtur.

Det høres ut som at det siste du opplevde sammen med din oldefar har brent seg litt fast. Vi har gjerne noen minner som sitter ekstra hardt fordi de vekker så mye på en gang (og i flere sanser og følelser samtidig). Det å se noen (man er glad i) dø er ikke hverdagskost. Det er derfor noe som skiller seg veldig ut fra hva vi ellers opplever.

Det er vanlig at slike vonde/smertefulle inntrykk/minner blekner litt med tiden og så får andre/gode minner mer plass. Dette hjelper ikke deg nå men er likevel greit å huske på ❤️

Din oldefar var heldig som hadde deg som var så glad i han og at du tilogmed var der til siste slutt. Ta vare på de gode minnene i hjertet ditt.

Jeg sender deg min medfølelse og gode tanker.

Med vennlig hilsen psykologen