Jeg sliter i skjul og tør ikke si det til noen!

Hei,

Så fint du tar kontakt med oss som jobber i ung.no.

Nå man har det vondt og vanskelig kan trangen til å kutte seg komme, som et forsøk på å håndtere overveldende følelser.

Når du skader deg skiller kroppen ut det vi kaller for endorfiner, som er kroppens naturlige smertestillende. Dette kan gi en kortvarig følelse av lettelse eller ro, men det varer ikke lenge. Det løser heller ikke de underliggende vanskene og medfører bare mer omfattende problemer på sikt.

Det er viktig at du finner andre og mer hensiktmessig strategier for å håndtere alt det som er vanskelig på.

Behandling for selvskading innebærer at man jobber med å forstå forbindelsen mellom følelser og selvskadingen og lærer nye strategier/ferdigheter for å mestre intense og overveldende følelser, relasjoner og situasjoner uten impulsive handlinger. Det å klare å stå imot når trangen kommer og klare å huske på at det finnes andre mestringsstrategier er viktig.

Her er noen konkrete strategier du kan prøve når trangen kommer:

1. Når trangen kommer, bestem deg for å vente i 5 minutter. Gjør noe annet i mellomtiden (hør på musikk, lag deg litt mat, ta en dusj). Hvis du klarer 5 minutter så prøver du 5 til. Målet er å la den værste «toppen» av trangen gå over.
2. Finn tryggere alternativer. For eksempel: Hold en iskubbe hardt i hånden til den smelter. Sett en strikk rundt håndleddet og snert den mot huden. Ta en dusj i kaldt vann.Tegn på huden med en rød tusj der du har lyst til å kutte deg (dette kan hjelpe på behovet for å se merker).
3. Hvis du trykker her får du tilgang til mange fine øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser. For mange er det å flytte fokus over på noe annet godt når trangen melder seg.

Svaret på om du bør snakke med noen om dette er ja.

Du er bare 14 år og helt avhengig av at foreldrene dine er koplet på, hjelper og støtter deg. Jeg hører at du synes det er vanskelig og slik er det for mange ungdom, men ofte er foreldreinvolvering en viktig faktor for at man skal få det bedre. Kanskje det kunne hjulpet å skrive ned det du ønsker at de skal vite og forstå? Da kan de lese dette når du ikke er til stede og komme tilbake til deg for å fortsette samtalen.

Dersom det føles helt umulig å fortelle foreldrene dine dette vil jeg anbefale deg å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier har taushetsplikt og den er veldig streng. Det vil si at du skal være trygg på at det du deler ikke deles med andre, men det finns noen unntak. Akkurat som helsesykepleier har plikt til å overholde taushetsplikten så har vedkommende også plikt til å opplyse foreldrene dine om forhold som vedkommende vurderer er nødvendig for de å vite for å utøve god omsorg.

Du har rett til å be helsesykepleier om å ikke dele informasjon om helsen din til dine foreldre. Men det er allikevel sånn at dersom det er nødvendig at foreldrene dine får informasjon om deg for å oppfylle sine plikter som foreldre skal de få det. Men det vil helsesykepleier snakke med deg om først. Da kan dere lage en plan for hvordan dette skal foregå.

Dersom du ikke ønsker å gå til noen på skolen kan du ta kontakt med Helsestasjon for ungdom. Her jobber det flinke fagfolk som kan mye om selvskading hos ungdom. Under finner du en funksjon som gjør at du enkelt kan finne din nærmeste helsestasjon.

Det er viktig at du får hjelp nå du trenger det og jeg vil derfor på det sterkeste råde deg til å ta kontakt med med noen.

Jeg legger også ved en artikkel om selvskading som jeg anbefaler deg å lese og følge rådene som blir gitt der.

Jeg håper svaret mitt har vært noe til hjelp for deg og du er hjertelig velkommen til å skrive til oss igjen hvis du har behov for det.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til

Med vennlig hilsen psykolog