Selvskader og vil stoppe - liker å se at jeg har sår

Jente, 13

Hei Jeg lurer på hva man kan gjøre istedenfor å selvskade. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke gjøre det, men noen ganger så blir det for mye. Da kutter jeg. Jeg vil stoppe med dette fordi jeg ikke vil at mamma skal finne det ut. Hun så det en gang, men jeg sa at det var noe annet. Men jeg liker litt å se at jeg har et sår (vet ikke hvorfor).

Svar

Hei,

Det er mange som strever med å regulere følelsene sine og når ting kjennes overveldende kan selvskading kjennes som den eneste måten å få ro på.

Mange beskriver at det å se sårene gir en slags synlig bekreftelse på at man har det vondt, eller at det gir en midlertidig følelse av kontroll eller lettelse. Selv om det føles som en god og effektiv løsning i øyeblikket, er det en veldig dårlig strategi på sikt og fører ofte til større vansker.

Å klare å stoppe med selvskading er en prosess som ofte krever god støtte fra de rundt. Jeg synes det blir viktig at du deler det med foreldrene dine slik at de kan støtte og hjelpe deg på den måten du trenger nå.

Videre kan det være lurt at dere tar kontakt med Helsestasjon for ungdom. Her jobber det flinke fagfolk som kan mye om selvskading hos ungdom. Under finner du en du funksjon som gjør at du enkelt kan finne din nærmeste helsestasjon.

Her er noen konkrete strategier du kan prøve når trangen kommer:

Når trangen kommer, bestem deg for å vente i 5 minutter. Gjør noe annet i mellomtiden (hør på musikk, lag deg litt mat, ta en dusj). Hvis du klarer 5 minutter så prøver du 5 til. Målet er å la den værste «toppen» av trangen gå over.
Finn tryggere alternativer. For eksempel:

Hold en iskubbe hardt i hånden til den smelter.
Sett en strikk rundt håndleddet og snert den mot huden.
Ta en dusj i veldig kaldt vann.
Tegn på huden med en rød tusj der du har lyst til å kutte deg (dette kan hjelpe på behovet for å se merker).

Hvis du trykker her får du tilgang til mange fine øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser. For mange er det å flytte fokus over på noe annet godt når trangen melder seg.

Jeg vil ikke at du står i dette alene og jeg håper du snakker med foreldrene dine. Du er så ung og har behov for all omsorg, kjærlighet, hjelp og støtte du kan få. Det er ikke flaut, det er ikke skamfullt og det er viktig å sette ord på det.

Jeg legger ved to artikler som jeg anbefaler deg å lese.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 15.4.2026