Jeg ble aldri syk nok.

Jente, 16

Hei, jeg har spiseforstyrrelse og går til behandling hos bup for det i 6 måneder nå. Men jeg angrer veldig på at jeg sa ifra, jeg ble aldri undervektig eller tynn og hadde det ikke så lenge så jeg føler at jeg ikke ble syk nok. Jeg vil bare bli tynn og savner følelsen av å spise lite. Jeg har ikke noe kontroll lenger og spiser mye og skammer meg over det at jeg har sf og har lagt på meg når jeg aldri var tynn, for jeg føler at de som vet det dømmer meg og tenker at det er rart at jeg har det når jeg spiser så mye og har høy fettprosent. Jeg går også til gruppesamtaler og er usikker på om jeg vil fortsette der for alle de andre er mye tynnere enn meg og snakker om at oppgavene vi får er så vanskelig men jeg tenker de er enkle, med andre ord er de mye sykere enn meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og det blir vanskeligere når alle rundt meg vil gå ned i vekt

Svar

Hei.

Du beskriver noe veldig mange med spiseforstyrrelse kan kjenne seg igjen i. De føler seg ikke syk nok og sammenligner seg med andre. Spiseforstyrrelsen får deg til å tenke at du ikke er syk nok.

Det at du tenker på en slik måte forteller meg at sykdommen din er sterk og at du er veldig syk.

Når du går i gruppeterapi er det meningen at dere skal hjelpe hverandre til å gå mot det friske. Det er meningen at dere skal kunne støtte hverandre i å stå imot sykdommen og ikke la sykdommen trekke hverandre ned. Det betyr at du er modig og sterk når du klarer å gjøre det motsatte av hva sykdommen vil presse deg til. Ved å dele dette med andre vil du også kunne oppleves som en som er modig, som tør å stå i mot sykdommen. Det er antakelig flere i gruppen som innerst inne ønsker å være frisk og normal. Ved å jobbe for dette, kan du også være et forbilde for andre.

Det er veldig urettferdig at du får en dårlig følelse fordi du klarer å gjøre oppgavene og fordi du klarer å gjennomføre det du skal nå. Det sier noe om hvor komplisert sykdommen er. Du fortjener å ha det bra, ikke å måtte streve med denne vanskelige sykdommen.

Alle som går i behandling er syke. Det er viktig at det ikke blir en konkurranse om å være sykest. Man vet aldri hvem som responderer på behandling først. Husk at alle skal samme vei. Alle skal ut av sykdommen.

Håper det hjelper deg å tenke litt mer slik.

❤️

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser

Besvart: 2.4.2025