Må foresatte bli involvert hvis jeg vil snakke med psykolog?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. og deler tankene dine.

Kjønnsinkongruens betyr at du ikke finner deg til rette med det kjønnet du fikk tildelt ved fødsel. Det er vanligvis ikke noe som svinger fra dag til dag, men er en følelse av at noe er feil.

Trans vil si å føle seg født i feil kropp, og er en krevende situasjon å være i.

Når du er så usikker, så synes jeg absolutt at du skal snakke med noen om det. Det beste er å starte med å snakke med helsesykepleier på skolen din. Sammen med helsesykepleier kan du utforske kjønn og finne ut hvor du best finner deg til rette med deg selv.

Mens du utforsker kjønnet ditt så kan det være fornuftig å finne deg et uttrykk som du kan leve med. Et uttrykk som gir deg bekreftelse på hvem du er og at du blir lest og forstått som den du ønsker å være. Da kan det også være at du ikke trenger kjønnsbekreftende eller kjønnskorrigerende behandling.

Det er BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) som vil være riktig instans for å utrede kjønnsinkongruens når du er under 18 år. Det er fastlegen din henviser deg til psykiatrien.

Jeg synes du skal snakke med helsesykepleier. Da får du hjelp til å få et klarere bilde av deg selv, og hvor du hører hjemme i samfunnet. Helsesykepleier kan også hjelpe deg med å snakke med foresatte hvis du skulle ønske det.

Når du er 16 år, så har du full råderett over egen helse. Det vil si at du kan snakke med helsepersonell, for eksempel fastlege eller psykolog uten at dine foresatte får informasjon om det.

Allikevel vil jeg anbefale deg at du snakker med dine foresatte. Har du et tilnærmet nært forhold til de foresatte så vil de oppdage at det skjer noe med deg. Støtte fra familie og nære er svært viktig i en sånn prosess.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)