Sliter med økonomien, hvordan be foreldre om støtte økonomisk? Jente 18

Hei!

Du beskriver en situasjon som jeg tror mange på din alder kan kjenne seg igjen i. Overgangen fra at foreldre har all omsorg til det å klare seg selv kan føles ganske brå. Særlig når man har så mange ting å ha ansvar for og skal delta på i løpet av uken som det du har. Jeg tenker det er helt fint å ta en prat med foreldrene dine om det du tenker på.

Før du tar praten så kan det være greit for deg å vite at foreldrene dine faktisk har en plikt til å forsørge deg økonomisk også etter at du har blitt 18 år, så lenge du fortsatt går på videregående. Det står i barneloven. Les siste del av teksten under overskriften "forsørgerplikt til du er 18 år". Det som står der i kortversjon, er at foreldrene dine skal betale for både mat, klær, utstyr du trenger til skolen og til andre aktiviteter du driver med, så lenge du går på videregående og så lenge de har rimelig inntekt. Og det skriver du jo at de har. Tror du at foreldrene dine vet dette? Jeg tenker det kan være fint at du sjekker ut loven og viser den til dem. Da kan dere ta en prat om dette med penger og hva de skal støtte deg i og ikke, på en ryddig måte.

Hvis du skal snakke med foreldrene dine, så ta det "i fredstid". Altså en dag ting er rolig og dere er venner fra før. Forsøk å være litt konkret. Foreldre liker ofte bedre konkrete forslag enn at du bare sier at du trenger penger. Kan du for eksempel foreslå at de betaler for busskort, at de gir et fast beløp til deg i måneden og at de betaler for mat hjemme, pluss nødvendige ting som toalettartikler, noen spesifikke klær og skoleutstyr. Det kan hjelpe litt å ha en konkret plan.

Videre, så vis dem hvordan du også tar ansvar selv. Du jobber så mye du rekker, du prioriterer skole og idrett og du prøver jo å spare. Ser foreldrene dine dette? Hvis ikke, så snakk om det med dem. Da blir det lettere for dem å se at du ikke bare vil ha penger men at du gjør noen fornuftige prioriteringer. Jeg synes i tillegg at du skal si akkurat det du skriver til slutt her: at det er en brå overgang å gå fra voksen til barn på dagen, og at du på sikt så klart vil klare deg selv, men at akkurat nå trenger du mer støtte, også økonomisk.

Jeg håper virkelig at foreldrene dine vil forstå og hjelpe. Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som har tips til hvordan man kan snakke med foreldre om vanskelige tema. Leser du dem blir du ennå mer forberedt på å ta en prat med dem om saken. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no