Jeg er redd for kaloritette ting!
Jente, 13
Jeg føler ikke at jeg er syk lengre og tvangstankene har nesten forsvunnet. Moren min er veldig dårlig på og vite hva som faktisk er nok. Hun innser ikke at det er nok fett til et måltid når jeg drikker helmelk og spiser smør. Jeg må av og til spise ost i tillegg men da føler jeg heller at jeg vil ha noe og gå på senere. Hun ser bare mengden mat på tallerkenen, og hun mener at alt blir mer mat hvis man tar noen fler skiver ost. Jeg er fortsatt ganske fersk som frisk jeg er veldig redd for kalori tette ting, men det ser ikke hun. Hun vil bare at jeg skal opp i vekt uten stopp virker det som nå. Vi skal på hytte tur og jeg vil egentlig ikke. Da er jeg alene med henne helle tiden og det gjør meg ganske ukomfortabel for tiden
Svar
Hei,
Takk for at du skriver til ung.no.
Du høres både sterk og sårbar ut på samme tid. Du er 13 år, relativt «fersk» i å bli friskere, tvangstankene har nesten forsvunnet (det er kjempebra!), men frykten for kaloritett mat sitter fortsatt i kroppen. Det er helt normalt i en tidlig friskfase. Tankene kan bli roligere lenge før følelsene og kroppens reaksjoner roer seg.
Det høres ut som det som er vanskelig nå ikke bare handler om mat, men om kontroll, trygghet og tillit.
Mammaen din høres ut som hun er veldig redd. Når foreldre har hatt et barn som har vært syk (spesielt med spiseforstyrrelse eller tvang rundt mat), kan de bli litt “paniske” på vektoppgang og mengde. De ser ofte tallerkenen, mengden og vekten. Men de ser ikke frykten inni deg, at helmelk + smør faktisk er energitett eller att ost kan føles overveldende selv om det “bare er noen skiver”. Hun prøver sannsynligvis å beskytte deg, men det kan føles som press. Og press kan gjøre deg mer utrygg selv om intensjonen hennes er god.
Husk at når man er i vekst og kanskje har vært undervektig eller hatt lite matinntak, kan kroppen trenge mer enn det man selv føler er “nok”. Kroppen tar igjen det tapte. Det betyr ikke at det aldri stopper. Det stopper. Kroppen stabiliserer seg. Men i starten kan det føles voldsomt.
Det at du gruer deg fordi du er alene med henne hele tiden, det handler sannsynligvis om frykt for matpress, frykt for diskusjoner, følelse av å ikke bli forstått eller å ikke få “pause”. Det er helt lov å kjenne på det.
Du kan prøve å si dette: “Jeg vet at du vil at jeg skal bli frisk. Men jeg er fortsatt redd for en del mat, og når det blir mye fokus på ekstra ting føles det veldig overveldende. Det hjelper meg mer med ro enn med press.” Ikke for å vinne en diskusjon. Bare for å forklare følelsen.
Hvis du har behandler (helsesykepleier, psykolog, BUP), kan det være lurt å ta dette opp der. De kan hjelpe mammaen din å forstå tempoet ditt.
Håper svaret mitt er til hjelp.
Ønsker deg alt godt!
Vennlig hilsen
helsesykepleier
Besvart: 13.2.2026
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål