Hvordan bli mer glad i den jeg er, selv om familien min er i mot lesbiske?

Hei!

Det er forståelig at det er vanskelig for deg å akseptere den du er når familien din snakker ned homofile og ikke-cis. De fleste mennesker bryr seg veldig om familien sin og hva de mener. Vi blir oss selv, blant annet igjennom påvirkning fra familie. Når det vi føler inni oss kræsjer helt med hva familien forventer av oss, blir det vanskelig. Og ofte veldig sårt, at man liksom kan føle seg "feil". Litt sånn har du det nå, vil jeg tro?

Du skriver at du har prøvd å ikke være lesbisk for å gjøre ting lettere for deg selv hjemme. Jeg forstår godt at du har forsøkt dette for å få mer aksept fra familien din. Men det som skjer samtidig da, er at du selv ikke kan akseptere den du er. Hvem vi tenner på og forelsker oss i, er vanskelig å bevisst styre. Så vi må bare akseptere at vi er som vi er når det kommer til den saken. Det skulle jeg ønske at også foreldrene dine forstod, slik at de var mer tolerante ovenfor deg og viste deg at de var like glad i deg uansett. Det hadde du fortjent, det fortjener alle! Jeg håper at du kan starte hver eneste dag med å si det til deg selv at du er like mye verdt, uansett hvem du forelsker deg i<3

I tillegg kan du tenke etter alt annet du også er. Du er lesbisk, ja, men du er også flere ting. Hva liker du å gjøre, hva engasjerer deg? Hva gjør deg glad, hva gir mening? Gjør disse tingene, tenk på disse tingene og husk at det også definerer deg som person - i tillegg.

Du skriver at foreldrene dine er pastorer i kirken og det er jo et valg foreldrene dine har tatt. Husk at det er religionsfrihet og du bestemmer selv om du vil ha en tro eller ikke. Det kan jo også tenkes at troen din er annerledes enn foreldrene dine sin tro. Det går f.eks an å tro samtidig som man er lesbisk. Det å ha en religion er et stort og viktig spørsmål, og jeg tenker at du fint kan bruke tid på å tenke på hva som passer for deg og hvordan du vil leve ditt liv. Det er ingen krav til at du skal bli pastor, eller være i den samme kirken på samme måte som dine foreldre.

Det kan tenkes at foreldrene dine trenger litt tid på å forstå og bli vant til at du er lesbisk. Kanskje de vil slutte å snakke nedsettende om homofile og ikke-cis dersom du forteller at du er lesbisk, og at det har såret deg når du har hørt dem kommentere på slike ting. Det kan jo hende de rett og slett har vært ubetenksomme og ikke skjønt alvoret i det de har sagt. Hvis de får vite hvordan det har påvirket deg kan det hende de slutter med det.

Hvis det er helt uaktuelt for deg å snakke med dem (hvis du oppriktig er redd for å bli kastet ut) så syns jeg du skal snakke med noen andre som trolig har opplevd lignende situasjoner som deg. For du er ikke alene, det kan jeg love deg. Du kan f.eks sjekke ut "Youchat". Der vil du få snakke med andre unge skeive som har erfaring med det å forelske seg i noen av samme kjønn og hvilke utfordringer (men også gleder) det kan gi. De kan gi deg noen gode råd og støtte på veien.

Et annet, lignende sted du kan få hjelp er på ungdomstelefonen. De gir råd og veiledning til skeive som har utfordringer hjemme. Sjekk ut denne nettsiden for mer info: Hva er forelskelse? Les mer om kjærlighet og forelskelse her! (ungdomstelefonen.no)

Jeg legger i tillegg ved en hel del fine artikler til deg her under svaret mitt, som har tips til hvor du kan ringe for å snakke med noen - helt anonymt. Jeg håper dette ga svarene du trengte, heia deg og lykke til!! :)

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no