Redd for å fortelle familien at hun er skeiv

Hei,

Så flott at du skriver til ung.no.

Jeg synes det er fint å høre at du har funnet ut at du er lesbisk, og at du står støtt i det. Veldig fint også å høre at du har gode venner som støtter deg. Også skriver du at mammaen din har spurt deg en gang om du er lesbisk. Hva svarte du? Jeg tenker at ved at hun spør om du er lesbisk, så viser hun en åpenhet om at det kan hende at du er det. Ved å ha den innstillingen, så tenker jeg at det absolutt er et skritt i riktig retning. Det er ikke sikkert hun er så negativ som du har inntrykk av. Du vet, man finner ofte det man frykter og leter etter. Ved at du er redd for at hun ikke skal like det, så er du også på vakt, og ser bare det negative i at hun spør. Men, bare det at hun spør, er som sagt absolutt positivt. Da er hun åpen for det.

Så er det sånn at foreldre også kan være redde for det ukjente. Det kan hende at hun viser noen følelser eller holdninger som du ikke setter helt pris på. Men det betyr ikke at hun elsker deg noe mindre av den grunn. Mange foreldre er redd for at barna deres ikke skal passe inn, ikke få venner, ikke få kjæreste, bli mobbet osv. Det kan gjøre at de kan uttrykke en skepsis i forhold til mange ting. Det kan være klesstil, interesser eller også om noen er homofile. Ikke fordi det er feil, men fordi de er redde for avvisning og utenforskap for barnet. Det vil jo ikke være en ting for deg. Du har jo vennegjengen din som du vet at støtter deg. Det vil moren din innse raskt også.

Det kan hende det blir noen runder frem og tilbake, og det kan hende også at det blir mange spørsmål. Det gjør deg forberedt på livet. Livet, om du er skeiv eller ikke, er fullt av prøvelser. Familien din er dine nærmeste, og de elsker deg, nesten uansett hva du gjør eller sier. De tåler deg! Og vil være en fantastisk støtte for deg!

Om du føler du trenger å øve deg på å fortelle det til mammaen din og andre i familien, så begynn med å skrive det ned, som et brev til den du vil fortelle det. Du trenger ikke å gi fra deg brevet, men bare skriv det. Forsøk å lese det høyt for deg selv. Gå og snakk med helsesykepleier på skolen din, og fortell henne at du er skeiv, eller til læreren din. Etterhvert vil du kjenne deg tryggere i å si det høyt, og det vil være mer naturlig for deg.

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

i samarbeid med ung.no