Mammas synspunkt at lgbtq og trans er unormalt skremmer meg
Jente, 18
Hei. I går spurte eg mamma kVA ho synest om lgbtq og trans barn. Og ho sa at for ho er det unormalt fordi det var ikkje noko sånt før når ho var liten (ho er 40 og oppvokst i Russland). Eg spør fordi eg er lesbisk men ho vet det ikkje. Eg stilte ho hypotetiske spørsmål som om kVA ho hadde gjort om barnet hennes følte seg som EiT Anna kjønn og ho sa at ho veit ikkje og ho er glad for at ho ikkje har dei problema og at barna hennar et vanlige.. Eg vart redd og satt meg ut på verandaen og gråt så mykje stille og følte meg håpløs men så kom ho ut til meg og spurte kVA som var gale og om eg grin fordi mamma har ein Anna meining enn meg om lgbtq. Eg sa nei det er ikkje derfor eg grin. Ho sa koffor da? «Eg føler meg ikkje bra» sa ho når eg plutseleg griner etter ho da meininga si. Eg sa eg ikkje vil sei koffor og ho berre var i sjokk og gjekk inn igjen. Kordan kan eg sei det når ho har dei meiningane? Eg vil ikkje at ho skal sjå på meg annleis. Eg selvskada litt på armen før eg la meg pga det
Hei
Jeg skjønner at du ble lei deg når mammaen din svarte sånn og jeg tror nok at du reagerte litt med sjokk. Det hadde nok de fleste av oss gjort.
Med det er det viktig å huske på at det å ha meninger om noe på et generelt nivå ikke alltid er det samme som hvordan man reagerer når det gjelder sitt eget barn. Noen foreldre trenger tid til å forstå, og noen endrer mening når de ser at det handler om noen de elsker og at de skjønner at barna deres er lykkelige. Det betyr ikke at det garantert blir sånn, men det betyr at det ikke er sikkert at mamma mente det hun sa om at hun var glad hun hadde vanlige barn når hun skjønner at du er lesbisk
Du spør hvordan du kan fortelle mamma om det. Og mitt råd er at du ikke trenger å si noe før du føler deg klar og trygg. Det kan være i dag, om noen uker eller om noen år. Det viktigste er at du skal føle deg trygg og klar for å si noe.
Hvis du en dag kjenner at du er klar til å fortelle mamma at du er lesbisk, trenger du ikke gjøre det alene eller uten å forberede deg. Du kan velge et tidspunkt hvor dere har ro til å snakke sammen, og du kan gjerne begynne med å fortelle hvordan samtalen dere hadde påvirket deg. For eksempel kan du si:
Husker du den dagen vi snakket om LHBTQ? Du så kanskje at jeg ble veldig lei meg. Grunnen til det er at jeg er lesbisk, og jeg ble redd for at du ikke vill akseptere meg.
Du skriver også at du selvskadet deg etter denne samtalen. Det høres ut som du har det veldig vanskelig og når man har det sånn er det veldig viktig at du ikke sitter alene med denne følelsen og tankene. Finnes det noen trygg voksen du kan snakke med nå? Eller kanskje det er just mamma som er den trygge personen som du kan snakke med? Det høres ut som mammaen din kanskje skjønt noe når hun så din reaksjon.
Eller om det er noen annen i familien din som kan støtte deg og hjelpe deg her?
Du kan også gå til helsestasjon for ungdom nå i sommerferien om det finnes noen i nærheten av der du bor som er åpen i sommer.( legger ved en link her under)
Og en ting til: Hvis du tror at dette kan sette deg i fare eller gjøre at du mister et trygt sted å bo så er det lurt å vente med å si det til du føler deg trygg og at du har noen som støtter deg.
Jeg håper at du fikk litt hjelp her og ønsker deg alt det beste.
Vennlig hilsen helsesykepleier
Besvart: 17.7.2026
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


