Moren min sa noe krenkende mot meg, hun var lei sykdommen min. Jente 19

Jente, 19

Hei. Jeg har en situasjon som er veldig vanskelig. Mamma sa en gang noe krenkende mot meg. Det var en situasjon hvor jeg følte mamma kunne føle mine følelser, og dem var negative, og det førte til at hun sa noe krenkende mot meg. At grunnen for at hun sa det var pga følelsesoverføring. Hvor det jeg følte følte hun (nesten som telepati, men bare med følelser). Dette går ikke an, men hun kunne vel kanskje da heller sanse at eg ikke hadde det bra, hvor jeg var trist og lei. Noe hun såg. og da dannet seg et inntrykk av situasjonen, og senere sa noe fordi hun var lei av sykdommen jeg hadde da? Fordi hun såg jeg var lei meg. Og da sa hun det som var noe krenkende mot meg? Hvor det hun sa var noe som omhandlet hvordan hun følte rundt at jeg hadde sykdom før. Fordi man kan bli lei som pårørende. Tips? Mvh jente 19 år

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Du har rett i at man som forelder kan sanse at barna sine ikke har det bra. Det er et sterkt bånd mellom foreldre og barn, mange foreldre beskriver båndet så sterkt at om barna deres har det vondt så er det akkurat som at de har fysisk vondt på ekte, de og. Samtidig er jo ikke telepati mulig, så at mamma visste akkurat hva du følte er nok ikke saken. Men jeg tror hun forstod ganske mye av det fordi hun kjenner deg godt og så det på deg.

Men det høres ikke ut som hun brukte det hun følte om deg til noe positivt, ettersom hun sa krenkende ting til deg. Det må ha vært vondt. Jeg kan så klart forstå at du ble lei deg av at mamma sa noe til deg som ga intrykk av at hun var lei sykdommen din. Du kan jo ikke noe for at du har vært syk. Det burde mamma forstått. Men samtidig kan jo foreldre bli slitne og da kan de si ting de ikke mener. Jeg håper at det var saken med moren din den gangen!

Du spør om tips. Jeg syns du skal fortelle mamma - en dag det er rolig og dere er venner - at du ble såra og krenka av det hun sa den gangen. Du kan f.eks si: "mamma husker du den gangen du sa (det og det...) til meg i forbindelse med sykdommen min? Da ble jeg faktisk skikkelig lei meg. Mer lei meg enn du nok kanskje vet. Jeg syns det var ordentlig vondt, jeg vil ikke at du sier sånt igjen."

Du må selvsagt bruke dine egne ord men poenget er at du kan fortelle mamma hvor krenkende du opplevde det hun sa til deg, og ansvarliggjøre henne. Det beste som kan skje da er at hun skjønner hvordan du følte det og kan si unnskyld, og ikke gjør det på nytt. Jeg håper at hun gjør det.

Hvis mamma ikke skjønner noenting og fortsetter å krenke deg så bør du heller være mer sammen med andre personer som støtter deg og bygger deg opp. Har du andre i familien du er trygg på? Venner? Vær mer med dem! Du kan også søke hjelp hos en fagperson som er vant til å snakke med ungdommer dersom du fortsetter å være usikker på dine egne og andres følelser eller hvorfor de sier det de sier. Det kan være god hjelp å få hos en som er helt nøytral og som er god til å snakke om følelser. Det kan f.eks være helsestasjon for ungdom eller fastlege.

Håper dette ga deg svarene du trengte. Sjekk også ut artiklene som ligger under her, de gir flere tips til hvordan du kan forholde deg til mamma fremover.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 9.5.2024