Mamma er gravid med stefar, jeg er rasende og lei meg. Jente 13

Hei!

Det er forståelig at du blir både rasende og redd, av denne nye situasjonen som kommer til å være i livet ditt. Du skal få en ny lillebror, og det har du absolutt ikke bedt om. Det er klart at det påvirker deg. Særlig når du i tillegg har et så dårlig forhold til stefaren og stesøsteren din fra før. Du skriver at du "..hater stefaren din". Da skjønner jeg at det har vært vanskelig i lange tider før det ble snakk om en lillebror!

Da mamma ble sammen med stefaren din så ble du jo heller ikke stilt overfor noe valg - du måtte bare godta at han flyttet inn sammen med mamma. Inn i huset ditt, det stedet der du egentlig skal kjenne deg aller mest trygg og avslappet. Det er helt forståelig at dette er vanskelig og noe du ikke liker. Jeg tror mange barn og unge som opplever det samme vil kjenne seg igjen i de følelsene du beskriver.

Og når det nå snart kommer ennå et nytt barn inn i familien deres, så blir det annerledes. Det er uunngåelig. Men det betyr ikke at mamma ikke er glad i deg lenger, eller at ikke hun kan være der for deg. Kan du stole på at mamma fortsetter å være din, selv om hun blir forelder til en ny gutt? Jeg er sikker på at moren din vil fortsette å være like glad i deg som hun alltid har vært.

Samtidig tenker jeg at mamma bør ta sinnet og redselen din mye mer på alvor enn det hun gjør nå. Hun sier til deg at "...det virker som om det går fint..". Men det gjør jo ikke det! Ikke nå! Jeg tror det hadde vært bedre om mamma anerkjente alt det du føler, og ikke maste om at dette er fint og greit. Kanskje ville du følt deg mer sett, om mamma var med på å snakke om at dette også er vondt?

Så, hva gjør du nå? Det er viktig at du finner en tid der det er litt roligere enn situasjonen du beskrev over i spørsmålet ditt. Så må du snakke med mamma om hvordan du har det og hvordan du vil ha det fremover. Si at hun må ta på alvor at du har det skikkelig vanskelig nå. Fortell om dine følelser, f.eks det at du er redd for å føle deg utestengt. Det er en viktig og helt reell følelse!

Det er mye du ikke kan gjøre noe med, men så er det likevel noe du kan gjøre noe med. Hva ville være fint at du og mamma brukte tid på fremover? Kom gjerne med forslag til mamma om hva du tenker kunne gjort situasjonen bedre. F.eks at du og hun var sammen litt bare dere to fremover, og gjør hyggelige ting. Hva vil være viktig når babyen kommer? At du har ditt eget rom? At du får lov til å bruke tid til å bli vant til den nye situasjonen? Det er lov å ikke like lillebroren din når han kommer. Vær tålmodig, kanskje vil du få et bedre forhold til han etter hvert som dere blir eldre.

Har du ellers andre personer i familien din/nettverket ditt som du kan dra til og være sammen med? Et sted der du er bare deg, et sted du får trygghet og blir sett? Det er fint å kunne dra litt ekstra på besøk til andre, når det stormer som verst. Spør mamma om dere kan finne litt ut av dette sammen.

Husk at du også kan få hjelp av noen fagpersoner dersom du ikke føler deg hørt av mamma og ting bare blir verre. Sjekk ut informasjon i vår artikkel om familievernkontoret. Det er et gratis tilbud til ungdommer og familier som har det vanskelig i slike situasjoner som det du beskriver her. Du kan kontakte dem selv, eller du kan gå til f.eks helsesykepleier på skolen din og be om hjelp til å kontakte dem derfra. Det finnes familievernkontorer over hele landet. Det er gratis å få hjelp der. Bare å få snakket med en fagperson kan roe det hele ned.

Jeg har i tillegg funnet noen flere artikler til deg som kan gi nyttige tips, som blant annet handler om det å takle foreldres nye kjærester. Les dem! De ligger under svaret mitt. Lykke til, skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no