Moren til en i klassen er syk, og jeg er bekymret for ham.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg forstår godt at du har lyst til å være støttende for vennen din, det er snilt av deg å tenke på, og ta hensyn til hans følelser, og ikke ønsker å gjøre ham mer lei seg ved å mase på ham.

Omtanke og omsorg er ikke å mase. Jeg synes du kan si til ham at du forstår at han er lei seg, og at han kan prate med deg, hvis han trenger noen å prate med.

Det er ikke sikkert at han vil være klar til å snakke om det med en gang, men når du har sagt at du vil lytte, så vet han det, og når han er klar, kan det være at han føler seg så trygg på deg at han vil åpne seg for deg.

Du kan også hjelpe ham til kanskje å snakke med helsesykepleier. Du kan følge ham første gangen hvis han synes det er skummelt. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser, og etter hvert vil nok vennen din trenge å snakke med en voksen utenom familien.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier